Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som hovedsakelig er yrkesaktive

I arbeidsmiljøovervåkingen kartlegger vi primært arbeidsmiljø og arbeidshelse i den yrkesaktive delen av befolkningen. Om lag 97 prosent av de som oppgir at de har et arbeidsforhold, anser seg selv som hovedsakelig yrkesaktiv.  Nederst på yrkesfiguren finner du yrkene hvor de yrkesaktive i lavest grad oppgir at de er hovedsakelig yrkesaktiv, for eksempel servitøryrker og butikkmedarbeidere.

Ser vi på næringsgrupper er det overnatting/servering og varehandel/reparasjon av motorvogner som har størst andel som har annen hovedbeskjeftigelse.

Om vi kun ser på de yrkesaktive, er det de yngste yrkesaktive de som i minst grad oppgir at de er hovedsakelig yrkesaktive. Disse befinner seg i større grad enn de eldre i yrker med mindre krav til utdanning og mange av disse jobber deltid ved siden av skolegang og studier. Om lag halvparten av de yngste mennene (17–24 år) arbeider som butikkmedarbeidere, håndverkere, industriarbeidere og vakt- og sikkerhetsansatte. Blant de yngste kvinnene (17–24 år) arbeider halvparten i butikkyrker, med pleie- og omsorgsarbeid, som servitør/ frisør, som kokk og kjøkkenassistent, med barn og unge, i renholdsyrker og i læreryrker.

Arbeidsmiljørelevans

I et sammenliknende perspektiv er Norge i verdenstoppen når det gjelder sysselsetting. Sysselsettingen i Norge er spesielt høy blant kvinner og eldre.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, og utgjorde 71 prosent av befolkningen i alderen 15-74 år i 2015. I den mest yrkesaktive fasen av livet, mellom 30 og 55 år, inngår rundt 90 prosent av mennene og 85 prosent av kvinnene i arbeidsstyrken. Blant de yngste (15-19 år) var 40 prosent i arbeidsstyrken, men flertallet av disse hadde utdanning som hovedaktivitet. I alderen 55-66 år var 73 prosent av mennene og 64 prosent av kvinneneyrkesaktive. Blant de eldste (67-74 år) var det bare 13 prosent som var yrkesaktive (Kilde. SSB Nøkkeltall for arbeid). 

Andelen av befolkningen i arbeidsstyrken er blant den høyeste i OECD-området, og den har økt fra 61 prosent i 1972 til 71 prosent i 2013. I denne perioden har antall personer i arbeidsstyrken økt med over 700 000 (Statistikkbanken, SSB). Denne økningen skyldes dels vekst i andelen av befolkningen som er i yrkesaktiv alder, og dels økt yrkesdeltakelse blant kvinner. Fra begynnelsen av 70-tallet og frem til i dag har antall yrkesaktive kvinner økt med over 80 prosent. Antall yrkesaktive menn har til sammenlikning økt med litt under 20 prosent, mens yrkesdeltakelsen blant menn har gått litt ned. Nedgangen har vært størst blant menn over 60 år. I 1980 var vel halvparten av menn i alderen 60–74 år yrkesaktive, mens bare 38 prosent i denne aldersgruppen var yrkesaktive i 2005.

 Statistikk fra Eurostat viser at yrkesdeltakelsen for personer mellom 20 og 64 år i Norge i 2013 var om lag 11 prosentpoeng høyere enn i EU (EU 28). Blant kvinner i samme aldersgruppe var sysselsettingen om lag 14 prosentpoeng høyere enn EUsnittet, og blant alle sysselsatte i aldersgruppen 55–64 år var sysselsettingen mer enn 20 prosentpoeng høyere (Eurostat. Sysselsettingsstatistikk).

Arbeidsledigheten i Norge er også lav sammenliknet med andre land. Mens gjennomsnittlig ledighet i OECD i 2008 var 6 prosent, var den i Norge under halvparten av dette: 2,6 prosent (Eurostat. Arbeidsledighetsstatistikk). Tallet på arbeidsledige i Norge falt i den siste konjunkturoppgangen etter 2005 og nådde en bunn sommeren 2008. Siden har arbeidsledigheten økt, og i juni 2013 var den 3,5 prosent (AKU, sesongkorrigert). Fra begynnelsen av 1970-årene og frem til lavkonjunkturen i 1983–1984 holdt arbeidsledigheten seg stabilt på i underkant av 2 prosent av arbeidsstyrken, og hele tiden var den om lag 1 prosent høyere for kvinner enn for menn. Da ledigheten steg på 1980-tallet, jevnet kjønnsforskjellene seg ut, og fra 1988 til 1995 var arbeidsledigheten høyere for menn. Senere ble forskjellene mindre, men de har økt noe de siste årene.

Litteratur

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Informasjonsforvaltning. Arbeidstidsutvalget — Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet. NOU 2016: 1, 2016
Aagestad, Cecilie; Sterud, Tom; Tynes, Tore. Ikke-yrkesaktive i Norge: i et yrkes- og helseperspektiv. STAMI-rapport;årgang 10, Nr. 7, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2009.
SSB. Færre unge yrkesaktive. Temaside. AKU 3. kvartal, 2014.