Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser gjennomsnittlig levealder etter yrke hos henholdsvis kvinner og menn 2009-2013

Dødelighet og gjennomsnittlig levealder varierer en del fra yrke til yrke. Kort fortalt er levealderen høyest i akademiske yrker og lavest i manuelle yrker. Dette kan til en viss grad forklares av forhold i arbeidsmiljøet. Man ser også en jevn økning i levealderen de senere årene. 

For menn er levealderen høyest i gruppen leger, psykologer, tannleger, farmasøyter og veterinærer (83,2 år), deretter følger sivilingeniører, planleggere, realfagsutdannede og systemutviklere, programmerere (82,8 år), lektor, lærer med universitetsutdanning (82,7 år) og toppledere, mellomledere og politikere (82,5 år). Lavest forventet levealder finner vi blant yrkespassive (71,6 år), kokker, kjøkkenassistenter (75,9 år), ufaglærte (76,7 år) samt sjåfører, mannskap (bil/anlegg/skip) og renholdere (76,9 år). Gjennomsnittet er 79,1 år. 

Blant kvinner er levealderen høyest for yrkesgruppen sivilingeniører, planleggere, programmerere mm (86,7 år), lærere med treårig høyskole (86,6 år), førskolelærere (86,4 år), arbeid med info, marked, idrett, religion (86,2 år) og lektor, lærer med universitetsutdanning (86,1 år). Den laveste forventede levealderen hos kvinner finner vi blant yrkespassive (78,8 år), servicepersonell (hotell/restaurant) (79,9 år), elektrikere, rørleggere, vei-, mur- og platearbeidere (81,3 år), ufaglærte (81,5 år) og operatører, håndverkere i næringsmiddelproduksjonen (81,6 år). Gjennomsnittet for kvinner er 83,3 år.

Arbeidsmiljørelevans

Det er altså en betydelig forskjell i levealderen mellom ulike yrker, og gjennomgående er forskjellene større blant menn enn blant kvinner. Trenden er at stadig flere arbeider i yrker med høy levealder, mens færre og færre jobber i yrker med lav levealder. Man ser også en jevn økning i levealderen de senere årene. 

De observerte forskjellene kan til en viss grad gjenspeile arbeidsmiljøfaktorer og det faktum at det finnes markante risikoforhold i enkelte yrker. Men også livsstil knyttet til yrke og arbeidsplass vil være viktig, og for eksempel er røyking mest utbredt i yrkene med lavest levealder (som for en stor del sammenfaller med yrkene som har flest skadelige påvirkninger). Det at levevaner og mer generelle levekår utenfor arbeidet trolig er vel så viktig som arbeidsmiljøforhold underbygges av historiske dødelighetsdata om hjemmeværende husmødre. Disse dataene viser at gifte kvinner grupert etter ektemannnes yrke har omtrent samme dødelighetsmønster som ektefellen. 

Når vi studerer utviklingen i dødelighet for ulike yrkesgrupper, må vi også ta hensyn til at det skjer en seleksjon (utvelgelse) til ulike yrker. Det er ikke tilfeldig hvem som blir rekruttert til de ulike yrkene, og risikoen for å bli utstøtt fra arbeidslivet på grunn av helsesvikt, er heller ikke lik i alle yrker. I yrker med hard fysisk eller psykisk belastning blir derfor dødeligheten blant yrkesaktive ofte underestimert i forhold til mindre belastende yrker, fordi personer som har sluttet i yrket, ikke blir tatt med i beregningene. Dette er et eksempel på ”healthy worker-effekten”. Noen skifter også yrke av andre årsaker enn de fysiske eller psykiske eksponeringene. Uansett er resultatet at det yrket personen har ved dødstidspunktet, eventuelt det siste yrket vedkommende er registrert med, ikke nødvendigvis samsvarer med yrket som vedkommende har opplevd mesteparten av yrkeseksponeringene i. Slike forhold må vi ta i betraktning når vi studerer sammenhengen mellom yrke og dødelighet.

Det er likevel ting som tyder på at forholdene på jobben medvirker til å gjøre livet kortere for noen yrkesgrupper, men samtidig må vi ikke glemme at det å ha jobb i seg selv regnes som helsefremmende.

Litteratur

Borgan J-K, Texmon I. Levealder og uttak av tidligpensjon etter yrker. Rapporter 2015/39, Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2015.
Texmon I, Borgan J-K. Høy utdanning og godt arbeidsmiljø bidrar til et langt liv. Samfunsspeilet 2016; Nr 2: 27-35
Steingrímsdóttir ÓA, Næss Ø, Moe JO, Grøholt E-K, Thelle DS, Strand BH et al. Trends in life expectancy by education in Norway 1961–2009. European Journal of Epidemiology 2012; 27: 163-171