Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser sysselsettingsstatistikk for bosatte og ikke bosatte innvandrere

Antall sysselsatte i hele landet økte med 122 000 fra 2009 til 2013. Av disse var nærmere 107 000 innvandrere (dvs. personer som er født i utlandet av utenlandskfødte foreldre, og som er registrert bosatt i Norge). 

Blant innvandrere fra EØS-området er tilgang til arbeid en viktig årsak til innvandringen, noe som gir seg utslag i et høyt sysselsettingsnivå. I fjerde kvartal i 2013 var sysselsettingsandelen for disse gruppene som følger: 76,3 prosent for nordiske innvandrere, 72,9 prosent for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og 70,7 prosent for innvandrere fra Vest-Europa. Dernest kom innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania med en andel på 66 prosent sysselsatte. Innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika og Øst-Europa utenom EU lå ganske likt, med rundt 63 prosent sysselsatte. Gruppen fra Asia lå en del lavere med 55,2 prosent, mens innvandrere fra Afrika hadde 41,9 prosent sysselsatte.

Totalt var det 90 248 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i fjerde kvartal i 2013.  I alt 34 253 ønnstakere på korttidsopphold hadde bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa, og35 572 personer kom fra nordiske land. I alt 22,9 prosent av lønnstakerne på korttidsopphold jobbet i bygge- og anleggsnæringen, mens 10,8 prosent jobbet i industrien. Av de 19,3 prosentene som arbeidet innenfor næringen utleie av arbeidskraft, var mange utleid til bygge- og anleggsnæringen. Fordelingen på ulike næringer er om lag som året før.

Arbeidsmiljørelevans

Økende arbeids- og tjenestemobilitet over landegrensene og utvidelsen av EØS har satt søkelyset på arbeidsvilkårene for utenlandske arbeidstakere i Norge og behovet for å iverksette tiltak for å sikre at disse får samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidstakere.

 Arbeidsinnvandrerne tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftmangel i flere sektorer. Samtidig kan kortvarige arbeidsopphold gjøre det vanskelig å dokumentere arbeidsforhold og -betingelser
blant visse arbeidstakergrupper i Norge, særlig i bransjer der bruk av slik arbeidskraft er utbredt. Med korttidsopphold menes opphold under seks måneder, slik at personen ikke blir registrert som bosatt i det sentrale folkeregisteret.

Nærmere 380 000 innvandrere var sysselsatte i 4. kvartal 2015. Disse utgjorde 14,7 prosent av sysselsatte totalt. Dette er omtrent samme andel som året før. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa var den største gruppen med nærmere 114 000 sysselsatte.

Totalt var det mer enn 77 400 lønnstakere på korttidsopphold i Norge i 4. kvartal 2015. De største gruppene er unge menn i aldersgruppen 25-39 år som kommer fra Sverige, Polen og Litauen. Flesteparten er ansatt innenfor bygg og anlegg eller blir leid ut gjennom bemanningsbyråer.

I diskusjonen om useriøse virksomheter er blant annet lønn, arbeidskontrakter, arbeidstid, helse, miljø og sikkerhet viktige temaer. Arbeidsmarkedskriminalitet handler om brudd på norske lover, mens begrepet sosiale dumping også ofte omfatter arbeidsvilkår soppfattes som av mange oppfattes å være i strid med norske standarder. I handlingsplanen mot sosial dumping definerte man sosial dumping slik: «når utenlandske arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, herunder regler om arbeidstid og krav til bostandard, og når de tilbys lønn og andre ytelser som er uakseptabelt lave sammenliknet med hva norske arbeidstakere normalt tjener, eller som ikke er i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrifter der slike gjelder».

Det er vanskelig å anslå omfanget av ulovlig arbeid som inkluderer svart arbeid, ulovlig tjenesteyting og bruk av ulovlig arbeidskraft, det eksisterer ingen fullstendig oversikt over hvor mange utlendinger som befinner seg i Norge uten lovlig opphold, som ikke har fått oppholdstillatelse, eller som har blitt her lenger enn hva som er lovlig. Ulovlig arbeid knytter seg trolig også i stor grad til utlendinger som i utgangspunktet har lovlig opphold i Norge gjennom EØS-samarbeidet. Ettersom mange av disse arbeider uten at det er knyttet til arbeidsmarkedskriminalitet, vil statistikken over antallet EØS-borgere med opphold i Norge antakelig være lite egnet til å belyse omfanget av arbeidsmarkedskriminaliteten blant dem, selv om visse nasjonaliteter gjerne forbindes mer med sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet enn andre. Det er få anmeldelser av brudd på allmenngjøringsloven. Men enda viktigere er det at sakene ikke blir avdekket, blant annet fordi arbeidsgiverne skjuler de reelle forholdene for kontrolletatene (ikke minst ved å oppgi uriktig informasjon), samtidig som arbeidstakerne ikke anmelder og generelt ikke ønsker å bidra til at sakene avdekkes (15).

Litteratur

Ahonen et al.. Immigrant populations, work and health—a systematic literature review. Scand J Work Environ Health 2007; 33: 96-104
Rapporten er utarbeidet av Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, NAV, Politiets utlendingsenhet, Skatteetaten, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim. ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE - Situasjonsbeskrivelse 2014. Offentlig rapport, Oslo: Hustrykkeriet Kripos, 2014, 2014.
Tynes, Tore; Sterud, Tom. Arbeidsmiljø blant innvandrere : slik et utvalg innvandrere fra Asia, Afrika, Sør-Amerika og Sørøst-Europa opplever det. STAMI-rapport; årgang 10, Nr. 6, Oslo: STAMI, 2009.