Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figuren viser utvikling av antall sysselsatte etter næringsgruppe

Sysselsettingens fordeling etter næring har endret seg betydelig de siste tiårene. 

Tre av fire jobber nå i det som gjerne omtales som tjenesteytende sektor. Samlet sett har sysselsettingen i tertiærnæringene eller de tjenesteytende næringene vokst fra 750 000 på begynnelsen av 1960-tallet til dagens 2 100 000, noe som utgjør vel 77 prosent av alle sysselsatte. Denne sektoren består av mange og svært ulike næringer, som for eksempel varehandel, hotell og restaurant, transport, finansielle tjenester og turisme. Men den største tjenesteytende sektoren er likevel offentlig forvaltning – det vil si kommunal og statlig forvaltning – med sosiale tjenester, helsevesen, undervisning og administrasjon

Sekundærnæringene (industri og bergverksdrift, oljeutvinning, bygg og anlegg og kraft- og vannforsyning) har om lag like mange sysselsatte i dag som for 40 år siden og sysselsetter i dag ca 550 000 personer. Relativt sett er det imidlertid langt færre sysselsatte i næringen enn for 40 år siden. Fra å utgjøre nesten en tredjedel av alle sysselsatte frem til omkring 1970 utgjør sekundærnæringene i dag om lag 20 prosent.

Sysselsettingen i primærnæringene er kraftig redusert i samme tidsperiode. I 1950 var over 20 prosent sysselsatt i jordbruk – i 2015 er andelen under 2 prosent. Av figuren ser vi at det var over 200 000 sysselsatte i primærnæringen i 1970, i dag er antallet sysselsatte ca. 70000.

Arbeidsmiljørelevans

Sysselsettingen i ulike næringer har endret seg betydelig de siste tiårene. I et arbeidsmiljøperspektiv har disse endringene i næringsstrukturen interessante implikasjoner.

Økt sysselsetting innenfor tjenesteytende sektor innebærer relativt sett at færre arbeidere blir utsatt for farlige kjemiske stoffer og hardt fysisk arbeid, samtidig som det er stadig flere som utfører arbeidet i direkte kontakt med kunder og brukere. Tjenesteytende oppgaver og større kundeorientering kjennetegner nå arbeidshverdagen for mange, noe som gjør at personlige egenskaper og sosiale ferdigheter kan bli konkurransefortrinn i mange virksomheter. Samtidig har kravene om mestring, engasjement og involvering økt. Økningen i antall ansatte i offentlig pleie- og omsorgssektor har samtidig bidratt til en økning av kvinnelige yrkesaktive med fysisk tungt arbeid i de tjenesteytende næringene.

Sett under ett har sekundærnæringene (industri og bergverksdrift, oljeutvinning, bygg og anlegg og kraft- og vannforsyning) hatt en svak tilbakegang de siste tretti årene frem til dagens 513 000 yrkesaktive. Relativt sett er imidlertid nedgangen langt større: Fra å utgjøre nesten en tredjedel av alle yrkesaktive frem til omkring 1970, utgjør sekundærnæringene i dag om lag 21 prosent. 

Siden toppåret 1974 er antall arbeidsplasser i industri og bergverksdrift redusert med nesten en tredjedel. Nedgangen tok fart på slutten av 1970-tallet og fortsatte gjennom 1980-tallet. Etter en oppgang på 1990-tallet har antallet ligget i underkant av 300 000. Industrien sysselsetter i dag bare om lag 11 prosent av alle yrkesaktive. I kontrast har sysselsettingen i olje- og gassutvinningen økt gradvis fra den spede begynnelsen i 1972 frem til dagens dagens 18 500. I tillegg kommer 13 000 som arbeider i ulike tjenester knyttet til petroleumsindustrien.  

Om man også tar med sysselsettingen i ulike leverandørnæringer, er det totale antallet yrkesaktive som er tilknyttet olje- og gassvirksomheten om lag 75 000. Det er imidlertid viktig å understreke at deler av utvidelsen av servicesektoren skyldes at noen funksjoner, blant annet i industrien, er satt ut til underleverandører som blir registrert som tjenesteytere. Således kan altså en betydelig mengde yrkesaktive gjøre den samme jobben som før, men blir klassifisert under en annen næring.
Mens kunnskapstjenester for tretti år siden spilte en relativt beskjeden rolle i økonomien, utgjør de i dag en like stor andel av økonomien som produksjon av homogene industrivarer utgjorde i 1970. IKT-sektoren omfatter en rekke næringer som hovedsakelig driver med informasjons- og kommunikasjonsteknologi, som produksjon av datamaskiner og -utstyr, handel med IKT, telekommunikasjon og konsulentvirksomhet. Sysselsettingen i IKT-sektoren var på sitt høyeste i 2001 med om lag 89 000 personer. I 2006 var tallet om lag 74 000 (SSB: Dette er Norge 2009).