Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser selvrapporterte arbeidsmiljøeksponeringer og helseutfall gitt som relativ risiko, etter kjønn og alder

Av figurene kan du under fanen eksponering se hvorvidt alder eller kjønn er avgjørende for i hvilken grad man er eksponert for biologiske-, kjemiske-, fysiske-, mekaniske- og psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer som kan ha betydning for helse. Tilsvarende kan du under fanen helseutfall se hvorvidt den aktuelle gruppen er kjennetegnet av mer eller mindre helseplager enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive. 

Sammenlikningene er gitt som en relativ risiko. Relativ risiko (RR) er et mål på om en gitt yrkesgruppe er mer eller mindre utsatt enn alle yrkesaktive sett under ett.  RR større enn 1 tilsvarer en økt risiko og RR mindre enn 1 tilsvarer en redusert risiko. For eksempel er RR=2 dobbel risiko og 0,5 halvert risiko.

For mer informasjon om de ulike eksponeringsfaktorene og helseutfallene, benytt søkefeltet.

Arbeidsmiljørelevans

Kjønnsforskjeller i arbeidsmiljøeksponering og arbeidshelse ser ikke ut til å ha endret seg nevneverdig i perioden 2000–2013. Ser vi på opplevelsen av psykososiale forhold, oppgir kvinner at de gjennomgående er mer utsatt enn menn på de fleste indikatorer som måles i LKU. For mekaniske eksponeringer er kjønnsforskjellene mindre. Kvinner har mer hudkontakt med vann, de opplever et dårligere inneklima og de er mer utsatt for biologisk materiale enn menn. Ser vi på helseutfall er kvinner mer plaget av arbeidsrelatert hodepine og arbeidsrelaterte nakke- og skuldersmerter. I en nylig publisert studie fra STAMI ble det konkludert med at henholdsvis 21 og 27 prosent av den forhøyede risikoen for legemeldt generelt og høyt sykefravær blant kvinner kan forklares av kjønnsforskjell i opplevelsen av det psykososiale arbeidsmiljøet. Man vet fortsatt for lite om årsakene til forskjellene mellom menn og kvinners arbeidshelse og i hvilken grad eventuelle kjønnsforskjeller i sykdom og sykefravær kan knyttes til ulik arbeidsmiljøeksponering. På dette området er det behov for mer empirisk forskning samt systematiske litteraturstudier med tilfredsstillende metodisk kvalitet.

Helseplager utvikles over tid, og selv om eksponeringen blant unge er høy, for eksempel i form av tunge løft og løft i ubekvemme stillinger, vil mulige helsekonsekvenser som følge av belastningene oppstå over tid og dermed være vanskelige å kartlegge. Enkelt studier har imidlertid vist at mange unge elektrikere og frisører og bygningsarbeidere har tidlige tegn på arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. I hvilken grad unge utsettes for belastninger og risiko i arbeidet, avhenger imidlertid av arbeidsoppgavene de utfører og hvilket yrke de har. Krav til utdanning og erfaring gjør at flere av dem som starter yrkeskarrieren i relativt ung alder, får sin første jobb innenfor manuelt eller ufaglært arbeid.