Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figuren viser forekomsten av arbeidsskader

Basert på selvrapporterte data fra Arbeidskraftundersøkelsen (SSB) er gjennomsnittlig årlig forekomst av arbeidsskader både med og uten fravær 3,1 prosent. Det tilsvarer omtrent 84 000 personer på landsbasis. Tar vi hensyn til at enkelte blir utsatt for mer enn ett skadetilfelle, kan det årlige antallet arbeidsskader beregnes til ca. 105 000. Ca. 25 000 personer hadde arbeidsskade som medførte sykefravær på fire dager eller mer, og 53 prosent av de skadde var menn.

Det mest skadeutsatte yrket er politi/vakt o.l., med en årlig skaderisiko på mer enn 11 prosent, tett fulgt av metallarbeidere. Videre følger to håndverkeryrker samt kokk/kjøkkenassistent. Relativt høy skaderisiko finner vi også i primærnærings- og industriyrker og blant pleie- og omsorgsarbeidere. Se man på næring topper jordbruk/skogbruk/fiske, fulgt av overnatting/servering, kraft-/vannforsyning og bygge-/anleggsvirksomhet.

Hos menn avtar skaderisikoen med alderen. Hos kvinner er bildet noe mindre tydelig, men det er den samme tendensen også her. Skaderisikoen er høyest blant unge menn og unge kvinner. En tilsvarende undersøkelse, med det samme spørsmålet, ble gjennomført i 2007. Også da var årlig gjennomsnittlig skaderisiko 3,1 prosent, og det var samme aldersprofil. Kjønnsforskjellene var imidlertid litt større den gangen (63 % av de skadde var menn).

Spørsmål stilt i AKU-tillegg 2013: Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt skadet i en ulykke på arbeidsplassen eller i forbindelse med arbeidet?

Arbeidsmiljørelevans

De hyppigste skadetypene er ifølge AKU-tillegget fall, kutt/stikk, akutt fysisk overbelastning og truffet av gjenstand.

Disse skadetypene utgjorde til sammen nærmere 60 prosent av alle skader. Ca. 8 prosent av de skadde oppga å ha blitt skadet i en voldshandling, mens om lag 4 prosent oppga at de ble skadet i en trafikkulykke i forbindelse med arbeid. Det er visse kjønnsforskjeller når det gjelder skadetype. Fall, truffet av gjenstand, kutt/stikk og klemskader forekommer alle hyppigst blant menn, mens det er noe flere kvinner enn menn som oppgir skadetypene akutt overbelastning og skadet i en voldshandling. I motsetning til forrige gang denne undersøkelsen ble gjennomført, ble det i siste runde av AKU-tillegget ikke spurt om arbeidsreiseskader.

I en nylig publisert artikkel basert på arbeidsskadene i LKU 2009, som særlig ser på psykososiale risikofaktorer for arbeidsskader, viste høy rollekonflikt seg å være assosiert med en tredoblet risiko for arbeidsskade, mens emosjonelle krav og kombinasjonen høye krav og lav selvbestemmelse hver var assosiert med en dobling av risikoen (Johannessen et al 2015). Det ble beregnet at hver enkelt av disse tre risikofaktorene har en PAR i området mellom 11 og 14 prosent. Dette er justert for kjønn, alder, yrke, skiftarbeid og fysisk arbeid. Det ble konkludert med at strategier som har som formål å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet kan ha stor betydning i det ulykkesforebyggende arbeid. 

Litteratur

Gravseth HM. Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer. STAMI-rapport nr 4/2010, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2010.
Johannessen HA, Gravseth HM, Sterud T. Psychosocial factors at work and occupational injuries: A prospective study of the general working population in Norway. American Journal of Industrial Medicine 2015; 58(5): 561-7
Winge S, Samant Y. Arbeidsulykker og skader i industrien. Rapport, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2012.
Winge S, Mostue BA, HM Gravseth. Skader i bygg og anlegg: Utvikling og problemområder. Kompassrapport Tema nr. 4, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2015.
Winge S. Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere. Kompass Tema nr 2 2012, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2012.
ASCC. The Cost of Work-related Injury and Illness for Australian Employers, Workers and the Community: 2005-06. ASCC-rapport, Canberra: Australian Safety and Compensation Council, 2009.