Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomsten av luftveisplager som tetthet eller pipelyder den siste måned

I 2013 oppga fem prosent av de yrkesaktive at de var litt eller mer plaget av tetthet eller piping i brystet i løpet av siste måned. Blant de som oppgav luftveisplager, tilskriver en av sju at plagene helt eller delvis skyldes jobben, noe som tilsvarer om lag 17 500 personer.

Renholdere, sjåføryrker og operatører i industrien er de yrkesgruppene som oppgir høyest andel luftveisplager. Det er ikke tilstrekkelige data til å si noe om arbeidsrelaterte plager for yrker. Ser vi derimot på næringsgrupper, ser vi at innen bygge og anleggsvirksomhet oppgir en av tre med luftveisplager at plagene er arbeidsrelatert. Luftveisplager øker med alderen, både luftveisplager totalt og arbeidsrelatert, og det er de med lavest utdanning som har hyppigst luftveisplager.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø 2013: Har du i løpet av den siste måneden vært plaget av tetthet i brystet, piping i brystet. Skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb?

Arbeidsmiljørelevans

Årsakene til luftveisplager er mange, men noen av tilfellene kan henge sammen med innånding av forurenset luft i arbeids­atmosfæren 

Luftveissymptomer og -sykdommer er vanlig i befolkningen, fra barneårene til pensjonistalderen. Symptomer som hoste, tetthet og piping i brystet kan også være en del av det bildet vi ser ved kroniske luftveissykdommer. Noen av plagene kan henge sammen med innånding av forurenset luft i arbeidssituasjonen og over tid kan dette for enkelte utvikle seg til nedsatt lungefunksjon, KOLS-diagnose og lungekreft. Flere av disse sykdommene gir seg til kjenne mange år etter selve eksponeringen eller som følge av lang eksponeringstid. Det vil si at sykdommer som oppdages nå, kan ha sin årsak i eksponeringer som skjedde for flere tiår siden. Som en følge av dette kan det for disse sykdommene være vanskeligere å kartlegge historisk eksponering særlig fordi den eksponerte kan ha skiftet jobb eller gått av med pensjon, og fordi det ofte er dårlig dokumentert hvilke påvirkninger den enkelte har vært utsatt for gjennom arbeidslivet. Sammenhengen mellom eksponering og utfall kan også skyldes flere forhold, ikke bare eksponeringer på jobb.




Litteratur

Stami. Faktaark KOLS. Faktaark/-02, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2009.
Fell AK. Arbeidsrelatert kols. Tidsskrift for den norske legeforening 2014; 134: 2158-63
Eduard W. Risikofaktorer for astma og allergi i landbruket. Allergi i praksis/Nr. 1/2009, s. 42-45, 2009.
Stami. Norsk aluminiumindustri og hallastma. Fakta om arbeid og helse/03, Oslo: Stami, 2009.
Leira HL. Kols – ikke bare hos røykere. Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131: 1756-7
Aasen TO, Kongerud J. Arbeidsrelatert astma – diagnostikk og oppfølging. Tidsskr Nor Laegeforen 2014; 134(20): 1955-9