Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomst av litt eller mer plager relatert til nedsatt hørsel eller øresus

Prosentandelen som oppgir plager knyttet til nedsatt hørsel eller øresus, er den samme i dag som for ti år siden. LKU-A 2013 viser at om lag 11 prosent av alle yrkesaktive oppgir å være litt eller mer plaget av nedsatt hørsel eller øresus i løpet av siste måned, noe som tilsvarer i underkant av 280 000 yrkesaktive. Om lag 30 prosent oppgir at disse plagene har sammenheng med arbeidet, noe som tilsvarer i overkant av 80 000 yrkesaktive.

Det er om lag 40 prosent flere menn enn kvinner som oppgir å være plaget av nedsatt hørsel eller øresus. Andelen som tilskriver plagene arbeidssituasjonen, er også høyere blant menn. For både menn og kvinner er andelen som er plaget, høyest i de to eldste aldersgruppene og blant yrkesaktive i utdanningsgruppen som har påbegynt, men ikke fullført videregående utdanning.

LKU-A 2013 viser at nedsatt hørsel eller øresus er mest utbredt blant yrkesaktive innenfor næringene jord-/skogbruk og fiske, kraft-/vannforsyning, industri, bygge- og anleggsvirksomhet og transport/lagring, hvor andelen plagede er 20 prosent eller høyere sammenliknet med gjennomsnittet for alle yrkesaktive. Ser vi på yrkesnivå, oppgir særlig metallarbeidere, sjåfører, tømrere, industrioperatører og anleggsarbeidere å være mer plaget enn gjennomsnittet for alle yrkesaktive.

Spørsmål stilt i LKU-A 2013:

Har du i løpet av den siste måneden vært plaget av nedsatt hørsel, slik at det er vanskelig å følge en samtale når flere deltar, eller plaget av øresus? Skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb?

Arbeidsmiljørelevans

Støyeksponering er den best dokumenterte risikofaktoren for hørselsskade i arbeidsmiljøsammenheng, og støyskader er den arbeidsrelaterte sykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet (Lie A et al 2013). Store amerikanske populasjonsstudier har vist at om lag 10 prosent av hørselstapet i befolkningen kan tilskrives arbeidsrelatert støyeksponering (Dobie RA 2008). I arbeidsmiljølovens forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske arbeidsmiljøfaktorer heter det at øvre verdi for daglig (8 timer) eksponering for kontinuerlig lyd ikke skal overskride et A-veid lydtrykk på 85 dB. Videre heter det at øvre verdi for impulslyd ikke skal overstige et C-veid lydtrykk på 130 dB (Lovdata).

Hørsel er mulig når øret omdanner lydbølger til elektriske nervesignaler. Øret fanger opp lydbølger som trommehinnen omsetter til mekaniske bevegelser. Tre knokler i mellomøret leder bevegelsene til sneglehuset i det indre øret hvor en bindevevsmembran blir satt i svingninger i takt med lydbølgene. Sansecellene, som er små flimmerhår, hviler på denne membranen og stimuleres av svingningene. Ved stimulering omdanner sansecellene mekanisk energi til elektriske impulser. Impulsene eller nervesignalene overføres til hørselsnerven og videre til hjernen hvor signalene tolkes som sanseinntrykk. Vedvarende eksponering for støynivåer på ≥85dB(A) og/eller eksponering for impulslyd på ≥130 dB(C) vil henholdsvis overbelaste sansecellene i øret eller umiddelbart slite cellene i stykker. Skadde sanseceller eller sanseceller som har mistet evnen til å omsette mekaniske svingninger til nerveimpulser kan ikke erstattes. Hørselstapet blir dermed permanent.

Hørselskadelig lyd bestemmes av lydbølgens eller lydtrykkvariasjonens styrke og varighet. Lydens styrke bestemmes av trykkvariasjonenes størrelse og måles i frekvensområdet 20 Hz (bass) til 20 000 Hz (diskant). Menneskets øre er mest følsom i frekvensområdet 3–4 kHz, hvor lyd med styrke fra 0 dB (høreterskelen/svakest hørbare lyd) til 120 dB er hørbart. Lydtrykk som overstiger 120 dB, vil oppfattes mer som smerte enn lyd. For å ta hensyn til ørets frekvensfølsomhet måles lyd med veiekurver. Veiekurven «A» er mest vanlig, hvor talefrekvensene (0,5–4 kHz) tillegges mest vekt. Som lydtrykket måles også hørselstapet i desibel med et angitt frekvensområde. Et moderat hørselstap innebærer at man ikke er i stand til å oppfatte lyd med en styrke som er lavere enn 41 dB i talefrekvensområdet.

Hørselskadens alvorlighet ved kontinuerlig støyeksponering vil variere avhengig av desibelnivået og antall år man er eksponert (Lie A et al 2013). Ved 40 års eksponering på nivåer rundt grenseverdien 85 dB(A) vil hørselstapet på gruppenivå være relativt begrenset, dvs. et forventet tap på om lag 5 dB i frekvensområdet 3–5 kHz. Tapet vil imidlertid være betydelig ved 40 års eksponering på nivåer rundt 100 dB(A), dvs. et forventet tap på 30–40 dB i tilsvarende frekvensområde. Ved støyeksponering over flere tiår vil det meste av hørselstapet oppstå i løpet av de første 10–15 årene.

De fleste av oss vil uavhengig av støyeksponering oppleve et hørselstap som følge av økende alder (Lie A et al 2013). Norske og internasjonale normalverdier for hørselstap blant ueksponerte individer viser et forventet aldersbetinget hørselstap blant menn i 60-årene på 30–40 dB i frekvensområdet 3–6 kHz. Tilsvarende verdier for kvinner er i overkant av 20 dB. Imidlertid er den individuelle variasjonen betydelig. 

For å vurdere hørselen i en populasjon må man ha et sammenlikningsgrunnlag, dvs. normaldata (Lie A et al 2013). STAMI har nylig utviklet en regnearkmetode som gjør dette enkelt: Se omtale av regnearketLast ned regnearket.

Litteratur

Lie A et al. Støy i arbeidslivet og helse. STAMI-rapport/-nr 10, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2013.
Lie A, Skogstad 2, Johannessen HA, Tynes T, Mehlum IS, Nordby KC, Engdahl B, Tambs K. Occupational noise exposure and hearing: a systematic review. Int Arch Occup Environ Health 2016; 89(3): 351-72