Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figuren viser andel yrkesaktive født i 1967-76 behandlet for kontakteksem i spesialisthelsetjenesten

Basert på data fra Norsk pasientregister ble én pr. 1000 (1 ‰) av de yrkesaktive født i perioden 1967-1976 (alder 33–42 år i 2009) utredet og behandlet i spesialisthelsetjenesten for kontakteksem (L23-L25, ICD-10) i perioden 2008–2010. Dette innebærer at i overkant av 500 personer i denne aldersgruppen var innom spesialisthelsetjenesten en eller flere ganger i denne perioden. Yrkene som oftest ble behandlet var frisører (5 pr. tusen), servicepersonell (hotell/restaurant) og kokker og kjøkkenassistenter (begge 3 pr. 1000), renholdere, rørleggere og bygghåndverkere, lege- og tannlegesekretærer, apotekteknikere og prosessoperatører (alle 2 pr. 1000).

Sammenligner vi forekomsten av kontakteksem i denne aldersgruppen med legemeldt hudsykefravær på 17 dager eller mer blant alle arbeidstakere, finner vi stort sett de samme yrkesgruppene med høyest forekomst, et unntak er servicepersonell (hotell/restaurant) der sykefraværet ligger nærmere gjennomsnittet for alle yrkesaktive.

Arbeidsmiljørelevans

De mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommene er allergisk og irritativt (toksisk) kontakteksem 

Irritativt kontakteksem oppstår etter gjentatte og lengre tids påvirkning av hudirriterende stoffer ved at de ødelegger hudens beskyttelsesbarriere slik at huden blir irritert, rød og sprukken og lettere mottakelig for ytre påvirkning. De vanligste årsakene er hyppig kontakt med vann, såper, rengjøringsmidler, smøremidler, løse-/avfettingsmidler, syrer og baser. Både fysiske og mekaniske forhold, slik som lav luftfuktighet, kulde, og friksjon, kan også bidra til irritativ eksemutvikling. 

Allergisk kontakteksem forårsakes av allergifremkallende kjemiske stoffer (allergener) som trenger gjennom huden og påvirker forsvarssystemet. Ved første gangs eksponering for et kjemisk stoff som kan oppføre seg som et allergen, opplever man ingen symptomer. Ved videre kontakt med allergenet kan allergisk reaksjon oppstå som følge av at man har blitt overfølsom. Utfallet avhenger av kroppens immunsystem, stoffets egenskap, mengden man kommer i kontakt med, hvor lenge man er i kontakt med stoffet og hvor god hudens beskyttende evne er. De vanligste formene for kontaktallergi er allergi mot nikkel/kobolt, krom, parfyme og kolofonium. Andre eksempler på stoffer som kan gi allergisk kontakteksem er lim/epoksyforbindelser, hårfargemidler, konserveringsmidler/tilsetningsstoffer, plast/gummikjemikalier, plantesaft, fisk/skalldyr og harpiksforbindelser. 

Lappetest eller lappeprøver benyttes for å undersøke om stoffer huden er i kontakt med gir allergisk kontakteksem. En liten prøve av de stoff som skal undersøkes settes under små skiver på ryggen. Skivene dekkes av et plaster. Etter to dager fjernes plasteret og man ser etter reaksjoner i huden. For å kunne skille mellom irritasjon og allergi er det vanlig å etterkontrollere huden etter ytterligere noen dager. 

Det er viktig å unngå videre eksponering for aktuelle stoffer når hudplager og/eller hudsykdommer opptrer. Eksem kan være svært vanskelig å behandle og bli kronisk. Allergisk kontakteksem kan også spre seg til andre steder på kroppen ved manglende behandling. Kontakteksem kan følgelig føre til at man i verste fall må slutte i jobben.

Litteratur

Alfonso JH et al. Work-related skin diseases in Norway may be underreported: data from 2000 to 2013. Contact Dermatitis 2015; 72(6): 409-12
Tiedemann D, Clausen ML, John SM, Angelova-Fischer I, Kezic S, Agner T. Effect of glove occlusion on the skin barrier. Contact Dermatitis 2016; 74: 2-10
Slodownik D, Lee A & Nixon R. Irritant contact dermatitis: a review. Australas J Dermatol 2008; 49: 1-9