Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser årlig forekomst av legemeldt sykefravær grunnet hjerte- og karlidelser i perioden 2010-2013

Figurene viser gjennomsnittlig årlig forekomst av legemeldt sykefravær som skyldes hjerte- og karlidelser (høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjertekrampe og annen hjerte- og karlidelse) på 17 dager eller mer blant arbeidstakere i perioden 2010-2013. Fore-komsten av sykefravær med slik diagnose er samlet sett 9.4 ‰. Dette innebærer at vi har i overkant av 20 000 sykefravær på 17 dager eller mer som følge av hjerte- og karlidelser i løpet av et år. Menn har høyere forekomst enn kvinner (10,5 ‰ mot 8.4 ‰) og forekomsten øker fra 1,1 ‰ til 18.7 ‰ fra yngste til eldste aldersgruppe. Ser vi på region er det små forskjeller, men Nord-Norge og Indre østland har en moderat høyere forekomst sammenlignet med øvrige regioner.

Menn har gjennomgående høyere hjerte-kar-fravær enn kvinner i alle yrker og forekomsten er samlet sett høyest i gruppene fører (buss/bane), skipsbefal og flyger, sjåfør/mannskap(bil/anlegg/slip) og pleie- og omsorgsarbeidere. Ser vi på kjønn er igjen sykefraværet høyest som følge av hjerte- og karlidelser i gruppen fører (buss/bane), skipsbefal, flyger både for menn og for kvinner.

Lavest forekomst totalt sett finner vi blant servicepersonell (hotell/restaurant) og frisører. Blant menn er det førskolelærere som har lavest forekomst, og blant kvinner er det servicepersonell (hotell/restaurant) og gruppen elektriker, elektromonør og telemontør som har lavest forekomst.

Forekomsten av legemeldt hjerte- og karfravær etter næring totalt sett er høyest i tranpsort/lagring og i helse-/sosialtjenester, for menn er det førstnevnte næring som har høyest forekomst, for kvinner eer det sistnevnte. 

Arbeidsmiljørelevans

Hjerte- og karsykdommer er en stor sykdomsgruppe der arbeidsmiljøforhold har fått mindre oppmerksomhet sammenlignet med andre helseutfall. Livsstil og arv har fått mye større oppmerksomhet.

I vitenskapelig litteratur er det rapportert om arbeidsrelaterte hjertekarlidelser (ischemisk hjertesykdom) ved kronisk eksponering for karbondisulfid og ved akutt eksponering for metylenklorid, nitroglyserin/nitroglykol og karbonmonoksid på jobb. Det er også rapportert om en moderat sammenheng med psykososiale faktorer, spesielt høye krav og lav jobbkontroll (Kivimäki et al. 2012), ved støyeksponering, skiftarbeid og ved eksponering for passiv røyking. Svakere holdepunkt for en sammenheng finner man ved kronisk lavgradig eksponering for karbonmonoksid, metylenklorid og nitroglyserin. Andre faktorer som har vært diskutert er lange arbeidsuker (Kivimäki et al. 2015), arbeid under ekstreme temperaturforhold, samt eksponering for organisk forbrenningsmateriale, dieseleksos, bly og elektromagnetiske felt (Australsk rapport). 

Som allerede nevnt har transportyrker en utfordring når det gjelder forebygging av hjerte- og karsykdom. Hjertesykdom blant transportarbeidere ble studert allerede i 1953 i "The London Transport Workers Study". Ved å sammenligne henholdsvis bussjåfører og konduktører og trikke- og trolleybussførere og konduktører kunne de vise at konduktørene som var mer aktive på jobb hadde lavere forekomst av hjertesykdom enn sjåførene (Morris et al. 1953).

I en svensk utredning utgitt i 2015 "Arbetsmiljöns betydelse för hjärt-kärlsjukdom" ble det gjort en systeamatisk gjennomgang av litteraturen på dette tema (SBU).

Ved Stami er flere prosjekter igangsatt får å kaste mer lys over sammenhengen mellom arbeidsmiljø og hjerte-/karsykdom. I en systematisk litteraturstudie av støy og hjerte-/karsykdom ble det konkludert med en moderat økt risiko for høyt blodtrykk og en svak sammenheng med annen hjertesykdom (Skogstad et al. 2016). I en annen studie er vi i gang med å undersøke nærmere om lange arbeidsøkter og lange eller komprimerte arbeidsuker øker risikoen for hjerte- og karsykdom og feilhandlinger (Sigstad Lie et al.). I en tredje studie ser vi på om arbeidsplassmotivert, økt fysisk aktivitet hos veiarbeidere og deres ledere kan ha en positiv innflytelse på deres kardiovaskulære status (Trening). Stami har tidligere sett på sammenhengen mellom strømgjennomgang og hjerte-/karsykdom (Strømskader). I forbindelse med denne gjennomgangen har vi gitt anbefaling om overvåking av pasienten i 12 timer etter strømgjennomgang med tanke på faren for hjerterytmeforstyrrelser. En egen strømulykke-app er utviklet (Strømskader).

Litteratur

Morris, J. N., Heady, J. A., Raffle, P. A. B., Roberts, C. G., & Parks, J. W.. Coronary heart-disease and physical activity of work.. The Lancet 1953; 267 (6796): 1111-1120
Morris, J.N., Heady, J.A., Raffle, P.A.B., Roberts, C.G., and Parks, J.W., 1953.. Coronary heart disease and physical activity of work.. The Lancet 1953; 265: 1053-1058
Skogstad M, Johannessen HA, Tynes T, Mehlum IS, Nordby KC, Lie A.. Systematic review of the cardiovascular effects of occupational noise. Occup med 2016; 66(1): 10-16