Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser årlig forekomst av legemeldt sykefravær på 17 dager eller mer i perioden 2010-2013

For alle diagnoser samlet var gjennomsnittlig årlig forekomst av legemeldt sykefravær på 17 dager eller mer blant arbeidstakere i perioden 2010-2013 23 prosent. Muskel- og skjelettdiagnoser utgjør 40 prosent og psykiske lidelser nær 20 prosent av disse tilfellene.

Første faneblad viser forekomst etter yrke og diagnose. Det er yrkesgruppene sosionom/vernepleier/ barnevernspedagog, førskolelærer, sykepleier og pleie- og omsorgsarbeidere som har høyest forekomst av legemeldte sykefraværstilfeller. 

Kvinner har gjennomgående høyere fravær enn menn i alle grupper, og forekomsten er høyest i gruppen fører (buss/bane), skipsbefal, flyger, fulgt av sosionom, vernepleier, barnevernspedagog. Blant menn er det gruppene sosionom/ vernepleier/ barnevernspedagog og renholdere som har høyest forekomst.

For begge kjønn samlet og blant kvinner er det næringsgruppen helse-/sosialtjenester som har høyest forekomst av legemeldt sykefravær, fulgt av transport/lagring og forretningsmessig tjenesteyting. Ser vi på forekomsten kun blant menn er forekomsten høyest i de tre næringene transport/lagring, helse-/sosialtjenester og bygge-/anleggsvirksomhet.

Ser vi på alder er forekomsten lavest blant de yngste og høyest blant de eldste, men sistnevnte skiller seg ikke mye fra aldersgruppene imellom. Ser vi på region, er forekomsten av fravær på 17 dager eller mer høyest i Nord-Norge og lavest i Oslo, for øvrige regioner ligger forekomsten nær gjennomsnittet.

Arbeidsmiljørelevans

Risikoen for sykefravær er høyere blant kvinner enn menn i alle aldersgrupper og for alle varigheter. I aldersgruppen 25 – 34 år forklarer svangerskapsrelatert sykefravær om lag 50 prosent av forskjellen i sykefraværet mellom kvinner og menn.

Du kan følge utviklingen i sykefraværet slik SSB registrerer det på denne linken. I et internasjonalt perspektiv er Norge det landet med høyest utgifter til sykelønn sammenliknet med øvrige OECD land. Sykefravær og uførhet genererer betydelige kostnader for den enkelte og samfunnet. Imidlertid viser tall fra NAV som måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom, i prosent av avtalte dagsverk (sykefraværsprosenten), at det har vært en positiv utvikling i sykefraværet fra 2001 (7,4 %) til 2014 (6,4 %) (Perioden IA- avtalen har vært gjeldende). Det egenmeldte fraværet har vært stabilt rundt 1 % i samme periode. I 2014 utgjorde muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser nærmere 60 prosent av det legemeldte sykefraværet. Det forekommer visse kjønnsforskjeller i hvilke sykdommer menn og kvinner blir sykmeldt for. Muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til sykefravær, og menn er i hovedsak mer sykmeldt for dette enn kvinner. Menn er spesielt mer sykmeldt for ryggproblemer. Psykiske lidelser er svært utbredt, og en tredjedel av den norske befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. I gjennomsnitt er kvinner mer sykmeldt for psykiske lidelser enn menn, og det er i kategorien lettere psykiske lidelser at forskjellen er størst. Kvinner lider oftere av depresjoner og angst, og bruker mer psykofarmaka eller andre typer beroligende medisin. Motsatt er det dobbelt så mange menn som er sykmeldt for hjerte- og karsykdommer selv om forekomsten av sykdommen er lik for begge kjønn. En av årsakene til at dette er at menn rammes ca.10 år tidligere enn kvinner. Det vil si at flere arbeidsføre menn får hjerte-karsykdommer (Kilde NAV-notat: Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2014). En studie av norske yrkesaktive rapporterte at stående arbeid, arbeid med bøyd nakke, ugunstige løft og arbeid på huk/knær er risikofaktorer for sykefravær (Sterud 2014). En annen studie av norske yrkesaktive rapporterte at lav lederstøtte, emosjonelle krav og rollekonflikt på jobb er psykososiale riskofaktorer for sykefravær (Aagestad et al. 2014).

Litteratur

Hauge K, Markussen s, Raaum O, Ulvestad M. Kan kjønnsforskjellen i sykefravær forklares av holdninger, normer og preferanser?. Rapport 1/2015, Oslo: Frisch senteret, 2015.
Aagestad C, Johannessen HA, Gravseth HM, Tynes T. Work-related psychosocial risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. Journal of Occupational Environmental Medicine 2014; 56 (8): 787-793
Aagestad C,Tyssen R, Johannessen HA, Gravseth HM, Tynes T, Sterud T. Psychosocial and organizational risk factors for doctor-certified sick leave: a prospective study of female health and social workers in Norway. BMC Public Health 2014; 29sep14: 1016
Hem K-G, Dahl Ø, Rohde T, Øren A. Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader. SINTEF A27430, Trondheim: SINTEF, 2016.