Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser årlig forekomst av legemeldt sykefravær grunnet psykiske diagnoser i perioden 2010-2013

Første figur viser trend i perioden 2010-2013 for legemeldt sykefravær på 17 dager eller mer blant arbeidstakere som skyldes psykiske diagnoser. Øvrige figurer viser gjennomsnittlig årlig forekomst for perioden 2010-2013. Forekomst av sykefraværstilfeller med slik diagnose er  samlet sett 4,4 %.  Dette innebærer at vi har om lag 95 000 sykefravær på 17 dager eller mer med psykisk diagnose i løpet av et år. Kvinner har høyere forekomst enn menn (6 % mot 3 %) og forekomsten er høyest i aldersgruppen 35-44 år. Ser vi på regioner har Vestlandet lavest og Nord-Norge høyest forekomst.

Forekomsten etter yrke er både samlet sett og for menn og kvinner høyest i gruppen sosionom, vernepleier og barnevernspedagog. 

Lavest forekomst finner vi i gruppen tømrer, trearbeider. Blant kvinner er forekomsten lavest blant sysselsatte i landbruk/fiske/oppdrett og blant menn er det gruppen sivilingeniør, planlegger, realfagsutdannet som har lavest forekomst.

Med unntak av gruppen lege-/ tannlegesekretær, apotektekniker har kvinner gjennomgående høyere fravær med psykiske diagnoser enn menn.

Forekomsten av psykiske diagnoser etter næring er høyest i helse-/sosialtjenester både for menn og kvinner, fulgt av undervisning og private tjenester ellers.

Arbeidsmiljørelevans

Psykisk helse har stor betydning for yrkesdeltakelse, sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Andelen yrkesaktive med betydelige psykiske plager er 10 prosent, noe som tilsvarer i overkant av 250 000 personer. 

Psykisk helse kan i vid forstand defineres som en persons evne til å mestre tanker, følelser, atferd og omgang med andre og til å tilpasse seg endringer og håndtere motgang. Psykiske plager og lidelser er symptomer som påvirker denne evnen. God psykisk helse omfatter mer enn fravær av psykiske plager og lidelser. Psykisk helse benyttes gjerne som et samlebegrep hvor psykisk velvære, psykiske plager og psykiske lidelser inngår. Psykiske plager relateres ofte til lettere symptomer på angst og depresjon, mens psykiske lidelser betegner tilstander hvor bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt, og omfatter diagnoser fra enkle fobier til alvorlige tilstander som schizofreni og bipolar lidelse. Med få unntak vil psykiske lidelser oppleves som mer belastende enn psykiske plager. Psykiske lidelser er et utbredt folkehelseproblem. Om lag halvparten av den norske befolkningen vil rammes i løpet av livet, og omtrent én av tre i løpet av ett år.

Psykisk helse har stor betydning for deltakelsen i arbeidslivet. I 2012 utgjorde personer med psykiske lidelser 28 prosent av alle nye mottakere av uførepensjon (NAV), og 20 prosent av alt legemeldt sykefravær i 2014 skyldtes psykiske lidelser. I jobbsammenheng er det i all hovedsak psykososiale faktorer som har vist seg å ha betydning for psykiske plager.

Arbeidsrelaterte risikofaktorer for psykiske plager og lidelser:

  1. Høye kvantitative krav, dvs. en arbeidssituasjon som består av tidspress og krav til effektivitet og tempo og/eller stor arbeidsmengde
  2. Lav kontroll, dvs. en arbeidssituasjon hvor man opplever liten grad av selvbestemmelse og innflytelse over egne arbeidsoppgaver og arbeidsmåter
  3. Høye krav i kombinasjon med lav selvbestemmelse («job strain»)
  4. Innsats–belønning-ubalanse, dvs. en opplevelse av ubalanse mellom den innsatsen man legger i arbeidet og den belønningen man mottar i form av anerkjennelse eller lønn
  5. Rollekonflikt, dvs. en arbeidssituasjon hvor man opplever at man ofte må forholde seg til forventninger og krav som er motstridende og vanskelig å forene
  6. Emosjonelle krav, dvs. en arbeidssituasjon som innebærer direkte kontakt med kunder, klienter og pasienter, og hvor man må forholde seg til følelser som sinne, sorg, fortvilelse, oppgitthet eller liknende
  7. Lav sosial støtte, dvs. manglende hjelp og støtte fra kollegaer og leder i sammenheng med jobbutførelsen
  8. Mobbing, dvs. vedvarende negative handlinger mot ett eller flere individer som, reelt eller opplevd, er underlegne i den aktuelle situasjonen
  9. Jobbusikkerhet, dvs. opplevelsen av å stå i fare for å miste jobben av grunner som nedlegging, innskrenking eller andre årsaker som at man er midlertidig ansatt

I en systematisk kunnskapsoppsummering fra 2006 rapporterte Stansfeld & Candy at de mest robuste og konsistente arbeidsmiljørelaterte risikofaktorene for utbredte psykiske lidelser var henholdsvis høye jobbkrav i kombinasjon med lav selvbestemmelse og innsats–belønning-ubalanse. Videre konkluderte Stansfeld og medarbeidere (se litteraturlisten) at det forelå en moderat dokumentasjon for at faktorene lav selvbestemmelse, høye psykologiske krav, lav sosial støtte og jobbusikkerhet var assosiert med økt risiko for utvikling av utbredte psykiske lidelser. 

I en nylig publisert oppfølgingsstudie av et stort representativt utvalg av den norske yrkespopulasjonen rapporterte Johannessen og medarbeidere at psykiske plager kunne knyttes til opplevd rollekonflikt, høye emosjonelle krav, lav selvbestemmelse, mobbing og trakassering samt jobbusikkerhet. Om lag en fjerdedel av plagene kunne tilskrives disse risikofaktorene i arbeidsmiljøet. I en annen stor norsk oppfølgingsstudie fant Finne og medarbeidere at den mest robuste risikofaktoren for psykiske plager var opplevd rollekonflikt, mens lederstøtte, rettferdig lederskap og positive utfordringer i jobben var de mest robuste beskyttelsesfaktorene.

Litteratur

Stansfeld S & Candy B. Psychosocial work environment and mental health-a meta-analytic review. Scand J Work Environ Health 2006; 6: 443-462
Johannessen HA, Tynes T, Sterud T. Effects of occupational role conflict and emotional demands on subsequent psychological distress: a 3-year follow-up study of the general working population in Nor. Journal of occupational and environmental medicine 2011; 2011;53(12): 1478-82
Finne LB, Christensen JO, Knardahl S. Psychological and social work factors as predictors of mental distress: a prospective study.. PloS one 2014; 2014;9(7): e102514
Brage S, Nossen JP, Kann IC, Thune O. Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000 – 2011. Arbeid og Velferd 2012; 3: 24-36
Mathiesen KS et al. Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid. FHI-rapport/nr:5, Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2007.