Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomst av sykenærvær siste året

Figurene viser andelen som de siste 12 måneder har gått på jobb to til tre ganger eller mer selv om de var så dårlige at de heller burde ha holdt seg hjemme. Blant alle yrkesaktive oppgir om lag 40 % dette og forekomsten er høyere blant kvinner (43 % mot 38 % blant menn), og noe mindre utbredt blant de yngste og de eldste sammenliknet med øvrige aldersgrupper. Sykenærvær er et relativt vanlig fenomen i alle yrkesgrupper, men det ser ut til at flere av de samme yrkesgruppene som oppgir forholdsvis høyt legemeldt og egenmeldt sykefravær, også i større grad rapporterer at de i løpet av det siste året har gått på jobb selv om de burde vært hjemme. Et unntak er leger og ledere innenfor utdanning/helse som har et høyt sykenærvær men samtidig et lavt sykefravær. 

I de fem gruppene som i størst grad rapporterer om sykenærvær, varierer andelen fra 56 prosent i gruppen leder, utdanning/helse til 49 prosent i sjåføryrker. I de øvrige yrkene som ligger over gjennomsnittet, varierer andelen mellom 40 og 48 prosent. I de tre yrkesgruppene som rapporterer lavest forekomst av sykenærvær, er andelen mellom 25 og 27 prosent. Det er operatør næringsmidler, skipsbefal/flyger og operatør industri som har lavest forekomst.

Spørsmål som er stilt i LKU arbeidsmiljø: Hvor mange ganger i løpet av siste 12 månedene har det hendt at du har gått på jobb selv om du var så syk at du egentlig burde ha holdt deg hjemme?

Arbeidsmiljørelevans

Med sykenærvær menes at den yrkesaktive går på jobb til tross for at vedkommende er syk. Høyt sykenærvær har gjerne blitt brukt som en forklaring på et lavt sykefravær.

Det er mange årsaker til at noen mener de er «friske nok» til å gå på jobb til tross for at de er syke. I tillegg til individuelle faktorer som holdninger, motivasjon, trivsel, tilhørighet og selvsagt typen helseproblem vil rent økonomiske faktorer som sykelønnsordninger ha betydning for sykenærvær.

Sykenærvær har blitt assosiert med en økt risiko for hjerte- og karsykdommer (Kivimaki et al. 2005) og redusert mental helse (Demerouti et al, 2009, Gustafsson et al. 2011). I en dansk oppfølgingsstudie fant man at respondenter med åtte sykenærværende dager eller flere i løpet av et år, hadde 2,5 ganger høyere risiko for utvikling av depresjon to år senere. I studien ble det tatt hensyn til en rekke helse- og livsstilsfaktorer (Conway et al 2014). Flere studier rapporterer også at sykenærvær er en risikofaktor for et fremtidig sykefravær (Hansen et al 2009, Bergström et al. 2009, Taloyan et al. 2012). Sykenærvær er langt mindre studert enn sykefravær, og dokumentasjonen på mulige helseeffekter er fortsatt mangelfull.

Litteratur

Brøstenes Larsen H. Sykenærvær og tilrettelegging. Masteroppgave, Trondheim: Psykologisk Institutt, NTNU, 2012.
Saksvik PØ & Finne LB 2009. Sykenærvær og langtidsfriskhet. Kapittel i lærebok i klinisk organsasjonspsykologi, 2009