På vei ut av arbeidslivet

Helserelatert frafall fra arbeidslivet er vanskelig å definere og kvantifisere, men kan forstås som personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær på grunn av langvarig redusert arbeidsevne.

Det dreier seg ofte om langtidssykmeldte som går over på arbeidsavklaringspenger og etter hvert over på uføretrygd. En rekke psykososiale, organisatoriske, fysiske, mekaniske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer har vist seg å øke risikoen for redusert arbeidsevne, frafall og uføretrygd.

Det å redusere frafallet fra arbeidslivet er ett av to nasjonale mål i IA-avtalen for perioden 2019–2024. IA-avtalen slår fast at «trepartssamarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv skal bidra til høy sysselsetting og mobilisering av arbeidskraft gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall».

Frafall fra arbeidslivet er vanskelig å kvantifisere, og flere frafallsindikatorer er diskutert blant arbeidslivsforskere. Vi har valgt å vise hvem som ikke returnerer til arbeidslivet ett år etter langtidsfravær samt forekomsten av oppbrukte sykepengerettigheter.

Andelen langtidssykmeldte (over 13 uker) som ikke er tilbake i arbeid etter ett år, er en indikator som kan brukes for å belyse avgang fra arbeidslivet. Danske forskere, som har brukt en liknende indikator, har funnet at opplevelsen av at arbeidet er meningsfullt er en faktor som har betydning for hvorvidt man returnerer til arbeidet etter langtidsfravær ^[1]. Lederstøtte har også vist seg å fremme retur til arbeid etter sykefravær ^[2].

Dersom en sykmeldt person ikke har kommet tilbake i arbeid innen ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Som indikator kan oppbrukte sykepengerettigheter ses som et uttrykk for noe som ligger et sted «mellom sykefravær og uførhet». Det er vist at antallet som bruker opp sykepengerettighetene sine, følger trendene i sykefraværet tett ^[3]. Dette kan tyde på at det også for de langtidssykmeldte ikke bare er helseforhold som påvirker sjansene for å returnere til arbeid. Tilsvarende kan tallet på personer med oppbrukte sykepengerettigheter bli påvirket av endringer i sykepengereglene. Arbeidsmiljøtiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet i alminnelighet, vil dermed også kunne ha betydning for tilstrømningen til andre helserelaterte ytelser.

Oppbrukte sykepengerettigheter kan være et varsel om at man er på vei ut av arbeidslivet. Imidlertid skjer ikke dette med alle. Etter et år med sykepenger er det vanlig å gå over på arbeidsavklaringspenger, og mange av disse vil kunne komme tilbake i arbeid senere. Andre derimot kan være arbeidsledige og/eller motta sosialhjelp før de eventuelt går over til uføreytelse, uten å komme inn i arbeidslivet. Det er også noen som har direkte overgang fra sykepenger til uføreytelse. Som hovedregel kan det ikke gis arbeidsavklaringspenger i mer enn 3 år, men stønadsperioden vil variere. Mange med oppbrukte sykepengerettigheter går etter hvert over på uføretrygd, men det kan ofte ta tid.

Tabellen under viser diagnosefordelingen på sykefravær over 12 måneder i 2016 som rate per 1000 ansatte.

Kilde: STAMI, NOA (NAV 2016)