Gå til innhold
Meny

Nye uføre

Uføretrygd er en pensjon fra folketrygden som skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst 50 prosent på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.

Uføretrygd kan ses på som en indikator for avgang fra arbeidslivet, selv om det nå i større grad enn tidligere blir lagt til rette for å jobbe ved siden av. For å få innvilget uføretrygd kan det bli stilt krav om at man må ha gjennomgått arbeidsavklaring. Meningen er at behandling og yrkesrettede tiltak skal forsøke å bedre inntekts- og arbeidsevnen. Dersom verken behandling eller tiltak fører fram og arbeidsevnen anses som varig nedsatt, vil det være aktuelt å søke om uføretrygd. De fleste nye uføre går på arbeidsavklaringspenger forut for uføretrygdingen, mens et lite mindretall kommer direkte fra sykepenger.

En rekke psykososiale, organisatoriske og mekaniske arbeidsmiljøfaktorer har vist seg å øke risikoen for uføretrygd. STAMI har i samarbeid med danske og finske forskere gjennomført en systematisk gjennomgang av internasjonal forskning på faktorer i arbeidet som har betydning for om man blir uføretrygdet [1]. Det ble konkludert med at lav kontroll over egen arbeidssituasjon ga det sterkeste holdepunktet for økt risiko, og at kombinasjonen av høye kvantitative krav og lav kontroll øker risikoen for uføretrygd. Videre ga kunnskapsoversikten holdepunkter for at nedbemanning, organisasjonsendringer, mangel på opplæring av ansatte, repetitive arbeidsoppgaver og ubalanse mellom ansattes innsats og belønning øker risikoen for uføretrygd. Også organisatoriske forhold kan ha betydning.

En annet studie viser at de som sitter i åpne kontorlandskap, har nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet som ansatte som sitter på eget kontor. De som deler kontor har 50 prosent høyere sannsynlighet [2]. Av mekaniske arbeidsmiljøfaktorer er det særlig tungt fysisk arbeid som er vist å øke risikoen for å bli uføretrygdet [3].

Ser vi på diagnosefordelingen er det to hovedgrupper som dominerer blant de uføretrygdede: psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser. Til sammen utgjør disse to gruppene nær 60 prosent av alle tilfellene. Tendensen de siste årene er en økning i andelen med psykiske lidelser, mens andelen med muskel- og skjelettsykdommer har sunket.

Det er flere uføretrygdede kvinner enn menn, og risikoen stiger betydelig med alder. Imidlertid har andelen uføre i aldersgruppen over 55 år gått ned over tid, mens andelen i de yngste aldersgruppene har økt. Den totale uføreandelen har på denne måten holdt seg forholdsvis stabil. Veksten i andelen unge uføre skyldes en kombinasjon av endringer i regelverk, helse og demografi [4].

Les mer Lukk
Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

  1. Knardahl, S., Johannessen, H. A., Sterud, T., Harma, M., Rugulies, R., Seitsamo, J., Borg, V. The contribution from psychological, social, and organizational work factors to risk of disability retirement: a systematic review with meta-analyses.BMC Public Health. 2017;17(1):176

  2. Nielsen, M. B., Emberland, J. S., Knardahl, S. Office design as a risk factor for disability retirement: A prospective registry study of Norwegian employees.Scand J Work Environ Health. 2021;47(1):22

  3. Emberland, J. S., Nielsen, M. B., Knardahl, S. Psychological, social, and mechanical work exposures and disability retirement: a prospective registry study.BMC Public Health. 2017;17(1):56

  4. Bragstad, T. Vekst i uføretrygding blant unge.Arbeid og velferd. 2018(2):69