Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir kontakt med biologisk materiale som levende/døde dyr eller fisk

Om lag fem prosent av de yrkesaktive, svarende til 126 000 personer, oppgir at de er i kontakt med biologisk materiale fra fisk eller dyr i sitt daglige arbeid. Hele 60 prosent av disse er i kontakt med fisk eller dyr i mer enn en fjerdedel av arbeidsdagen.

Kontakt med fisk og dyr er hyppigst rapportert i yrkesgruppene bonde/fisker, kokk/kjøkkenassistent og operatør næringsmidler (33-69%) og det er om lag dobbelt så mange menn som kvinner som oppgir slik kontakt.

Spørsmål stilt i LKU-A 2013:

Er du i ditt daglige arbeid utsatt for biologisk materiale som for eksempel levende eller døde dyr eller fisk? 

Arbeidsmiljørelevans

Håndtering av levende og døde dyr, fisk og krepsdyr er assosiert med allergiske og ikke allergiske hud- og luftveisreaksjoner

Den norske industrien for marine ingredienser og produkter er en viktig del av sjømatnæringen. Arbeidere kan bli utsatt for allergener, mikroorganismer og endotoksiner under håndtering av marine ingredienser, men eksponeringsnivåer og potensielle helseeffekter er lite undersøkt. Studier i den tradisjonelle sjømatnæringen har vist at eksponering ved håndtering av fisk og krepsdyr er assosiert med symptomer fra øvre og nedre luftveier, redusert lungefunksjon og hudproblemer. Allergiske og overfølsomhetsreaksjoner er også funnet hos arbeidere eksponert for fiskemel i fiskemelfabrikker samt i dyrefôrproduksjon, Bang B et al 2005Shiryaeva O et al 2012 og Dahlman-Höglund et al 2012.

Studier har vist at bønder har en økt risiko for luftveislidelser og –dødelighet, men årsakssammenhengene er ikke fullt ut kartlagt. Husdyrbønder har en økt risiko for kronisk bronkitt, kols og redusert lungefunksjon. Ammoniakk, hydrogensulfid, uorganisk og organisk støv kan være årsaken, men spesifikke biologiske stoffer kan ikke utelukkes, Eduard W. et al 2009. Biologiske agens synes å være viktigst for utvikling av astma og allergi i landbruket.  Forekomsten av legediagnostisert astma har vist seg å være lavere hos bønder enn i den generelle befolkningen, mens atopi var mer likt fordelt. Atopi, en arvelig predisposisjon i immunsystemet for å utvikle hypersensitive reaksjoner, er sannsynligvis den viktigste risikofaktoren for utvikling av astma og allergi. Disse resultatene kan tyde på at eksponering i landbruket har en beskyttende effekt mot astma men ikke mot atopi. En lavere forekomst av astma kan også forklares ved at det er en seleksjon ved at astmatiker velger å ikke være gårdbrukere eller slutter som gårdbruker. En slik seleksjon ble vist hos norske bønder men det forklarer kun en mindre del av den lavere astmaforekomsten. Effekten av en sådan seleksjon på atopiforekomsten vil være mindre, fordi atopiske individer ikke behøver å ha utviklet allergisk sykdom ennå, Eduard et al 2001Eduard W et al 2004 og Eduard W 2015.

Ved arbeid med forsøksdyr i laboratorier er allergi er den hyppigste helseskaden som oppstår, og typiske luftveiseffekter inkluderer allergisk betennelse i neseslimhinnen, øyekatarr og astma, mens elveblest (urtikaria) er den vanligste hudreaksjonen. Allergi utvikles særlig overfor proteiner i dyrenes urin, hud, spytt og pels. De allergi-fremkallende proteinene (allergener) kan feste seg til og spres med støvpartikler. For noen kan mer alvorlige helseskader som kronisk astma eller anafylaktisk sjokk oppstå ved arbeid med forsøksdyr. Hvorvidt den immunologiske responsen på allergeneksponering fører til utvikling av astma og allergi avhenger blant annet av individuell følsomhet, eksponeringstid og -nivå, samt tilstedeværelse av andre modulerende agens som for eksempel endotoksin.  Andre risikofaktorer ved arbeid med laboratoriedyr er blant annet bittskader, infeksjoner og belastningsskader. 

Litteratur

Bang B et al. Arbeidsmiljø og helse i fiskeindustrien i Nord-Norge. 2. utgave, Tromsø: Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, 2002.
Eduard W. Risikofaktorer for astma og allergi i landbruket. Allergi i praksis/Nr. 1/2009, s. 42-45, 2009.