Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som er utsatt for kloakk, kompost og avfall

Om lag 9 prosent av alle yrkesaktive, tilsvarende 230 000 personer, oppgir at de er i utsatt for biologisk materiale i form av kloakk, slam, kompost, husholdningsavfall eller lignende i sitt daglige arbeid. En av tre av disse oppgir at de er utsatt i en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer.

Eksponeringen er høyere for kvinner enn for menn og det er særlig de yngste kvinnene som oppgir at de er utsatt. Eksponering avtar med økende lengde på utdannelsen. Yrkesgruppene som har høyest andel eksponerte er servitøryrker, kokk, kjøkkenassistent og førskolelærer. Ser vi på næringsgrupper er det overnatting/servering, jord/skogbruk/fiske og kraft-/vannforsyning (inklusiv vann/avløp/renovasjon) som har høyest andel eksponerte. 

Spørsmål stilt i LKU 2013:

Er du i ditt daglige arbeid utsatt for biologisk materiale som for eksempel kloakk, slam, kompost, husholdningsavfall eller lignende? 

Arbeidsmiljørelevans

Mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra kloakk, slam og avfall kan gi luftveisplager, mageplager og hodepine

Norske kommuner er i hovedsak eiere av avløpsanlegg/renseanlegg. VA-sektoren sysselsetter 6000 personer og de betjener blant annet 2600 avløpsanlegg. Ved rensing av avløpsvann skilles forurensende materiale/stoffer fra vannet før dette slippes ut i resipienten. Årlig produseres det 225 000 tonn slamprodukt fra avløpsvannet. (Kilde: www.norskvann.no)

I 2012-2016 ses det på eksponeringer og helseeffekter på luftveier og sentralnervesystem ved håndtering av avløpsvann på STAMI. På renseanleggene er det i tidligere studier sett på driftsoperatører, avløpsarbeidere og ufaglærte, (Heldal KK et al 2010Heldal KK et al 2013). Undersøkelsene viste at den mikrobielle komponenten endotoksin fra Gram-negative bakterier er den mest betydningsfulle eksponering når det gjelder biologiske faktorer. Arbeiderne kan også bli eksponert for den toksiske biogene nedbrytningsgassen hydrogensulfid (H2S) ved håndtering av avløpsvann og spesielt slam og septikk. Risiko for eksponering for patogene (sykdomsfremkallende) bakterier som Salmonella og Yersinia arter er tilstede.

Avfallsbransjen i Norge sørger årlig for innsamling, behandling og gjenvinning av over 11 millioner tonn avfall fra husholdninger og næringsliv. Den sysselsetter i overkant av 10 000 personer. Kommunene har ansvar for å samle inn og behandle avfallet fra husholdningene. Mange steder ivaretas dette av interkommunale selskaper, som ofte også eier anlegg for mottak og behandling. Avfallet fra industri og annen næringsvirksomhet tas i hovedsak hånd om av private avfallsselskaper, her finnes flere store aktører som opererer over det meste av landet. Inntil for få år siden havnet mesteparten av avfallet på deponier. I dag er det strenge regler for hva som kan deponeres og mesteparten av avfallet materialgjenvinnes til nye råvarer eller energiutnyttes i avanserte avfallsforbrenningsanlegg. (Kilde: www.avfallnorge.no)

Det er utført studier om arbeidsmiljø og kartlegging av helserisiko ved kildesortering og komposteringsanlegg på STAMI. Renovatører som håndterer avfall og komposteringsarbeidere (elektrikere/mekanikere og ikke-faglærte) på komposteringsanleggene har vært i fokus. Arbeidere som håndterer husholdningsavfall som matavfall kan eksponeres for høye konsentrasjoner av mikroorganismer som bakterier og soppsporer samt mikrobielle komponentene endotoksin (fra Gram-negative bakterier) og β-glucaner (fra soppsporer). Arbeidere som håndterer kompost kan eksponeres for høye konsentrasjoner av actinomyceter som er en sporedannende Gram-positive bakterier, og i mindre grad soppsporer og bakterier med endotoksiner, (Heldal KK et al 2001Heldal KK et al 2004, Heldal KK et al 2003Heldal KK et al 2003 og Heldal KK et al 2015

Funn fra studiene utført på STAMI viser at eksponering for mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra de undersøkte miljøene i hovedsak vil gi plager fra luftveiene, alt fra lette irritasjonsplager, influensalignende plager med feberreaksjoner (Organic Dust Toxic syndrom ODTS) til mer alvorlige luftveisplager som astma, allergi og eventuelt luftveisobstruksjon. Symptomene er i hovedsak undersøkt med spørreskjemaer og spirometri (luftveisobstruksjon). De underliggende mekanismer for utvikling av sykdom/symptom er undersøkt ved bestemmelse av ulike inflammatoriske biomarkører i blodprøver (også undersøkt i neseskylling og sputum). I miljøer hvor arbeidere håndterer kloakk og septikk rapporteres også mage-tarmplager som kvalme og diare. Disse arbeiderne rapporterer også plager fra sentralnervesystemet som hodepine, uvanlig trøtthet og konsentrasjonsvansker som ble undersøkt ved selvrapportering og nevropsykologiske tester.

Litteratur

Douwes J et al. Work-related symptoms in sewage treatment workers. Ann Agric Environ Med 2001; 8: 39-45
Heldal KK et al. Kartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner. STAMI-rapport Årg. 8, nr 6, Oslo: STAMI, 2007.
Heldal KK et al. Helse og arbeidsforhold ved behandling av kommunalt avløpsvann. STAMI-rapport, Oslo: STAMI, 1991.
Heldal KK et al. Kartlegging av helserisiko ved arbeid på komposteringsanlegg. Avfall Norge rapport nr.3, Oslo: Avfall Norge/STAMI, 2006.
Thorn J et al. Work related symptoms among sewage workers. Occup & Environ Med 2002; 59: 562-566