Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser eksponering for støy på jobb

Om lag 9 prosent av alle yrkesaktive oppgir å være eksponert for sterk støy en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer, noe som tilsvarer 236 000 yrkesaktive. Prosentandelen som oppgir å være utsatt for sterk støy, har blitt redusert med om lag 5 prosentpoeng i perioden 1996 til 2013.

Menn oppgir mer enn dobbelt så ofte som kvinner å være utsatt for sterk støy. For både menn og kvinner er andelen som oppgir å være støyutsatt, høyest i de to yngste aldersgruppene. Det er en klar tendens til at menn med utdanning på videregående nivå eller lavere oppgir å være mest støyutsatt. For kvinner oppgis den høyeste andelen støyutsatte blant dem med utdanning på ungdomsskole eller lavere.

LKU-A 2013 viser at en høy andel eksponerte finnes innenfor næringene bygge- og anleggsvirksomhet, industri, utvinning av råolje- og naturgass og innenfor jord-/skogbruk og fiske, hvor om lag dobbelt så mange som gjennomsnittet oppgir sterk støyeksponering en fjerdedel av dagen eller mer. Ser vi på yrkesnivå, oppgir industrioperatører, metallarbeidere, mekanikere, næringsmiddeloperatører, anleggsarbeidere, tømrere og elektrikere å være mer enn tre ganger så utsatt for sterk støy sammenliknet med gjennomsnittet for alle yrkesaktive.

Spørsmål stilt i LKU-A 2013:

Er du i ditt daglige arbeid utsatt for så sterk støy at man må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt?

Arbeidsmiljørelevans

Støyeksponering er den best dokumenterte risikofaktoren for hørselsskade i arbeidsmiljøsammenheng, og støyskader er den arbeidsrelaterte sykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet (Lie A et al 2013). Store amerikanske populasjonsstudier har vist at om lag 10 prosent av hørselstapet i befolkningen kan tilskrives arbeidsrelatert støyeksponering (Dobie RA 2008). I arbeidsmiljølovens forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske arbeidsmiljøfaktorer heter det at øvre verdi for daglig (8 timer) eksponering for kontinuerlig lyd ikke skal overskride et A-veid lydtrykk på 85 dB. Videre heter det at øvre verdi for impulslyd ikke skal overstige et C-veid lydtrykk på 130 dB (Lovdata).

Lyd kan betraktes som et fysisk fenomen, dvs. som energi i form av små trykkvariasjoner som forplanter seg som trykkbølger i luft eller et annet medium. Når disse bølgene fanges opp av øret og trommehinnen, omsettes trykkvariasjonene til en mekanisk bevegelse og danner grunnlaget for sanseinntrykk. Lydenergi eller lydtrykk i luft angis i desibel (10 * log A/B) med en fast referanse («micropascal»). Desibelskalaen er logaritmisk og fungerer slik at en fordobling av lydeffekten tilsvarer en økning på 3 desibel. Lydeffekten av 83 desibel er for eksempel dobbelt så høy som effekten av 80 desibel. Menneskets øre er mest følsom i frekvensområdet 3–4 kHz, hvor lyd med styrke fra 0 dB (høreterskelen/svakest hørbare lyd) til 120 dB er hørbart. Lydtrykk som overstiger 120 dB, vil oppfattes mer som smerte enn lyd. For å ta hensyn til ørets frekvensfølsomhet måles lyd med veiekurver. Veiekurven «A» er mest vanlig, hvor talefrekvensene (0,5–4 kHz) tillegges mest vekt.

Støy er definert subjektivt som uønsket lyd, og hørselsskadelig støy viser til vedvarende eksponering for et A-veid lydtrykk på 85 dB (kontinuerlig støy) samt sterk og kortvarig C-veid lyd på 130 dB (impulsstøy). Som støy (lydtrykk) måles også hørselstapet i desibel med et angitt frekvensområde. Et moderat hørselstap innebærer at man ikke er i stand til å oppfatte lyd med en styrke som er lavere enn 41 dB i talefrekvensområdet. Impulsstøy kan medføre at sansecellene umiddelbart slites i stykker med permanent hørselstap og øresus som konsekvens. Hørselskadens alvorlighet ved kontinuerlig støyeksponering vil variere avhengig av desibelnivået og antall år man er eksponert. Ved 40 års eksponering på nivåer rundt grenseverdien 85 dB(A) vil hørselstapet på gruppenivå være relativt begrenset, dvs. et forventet tap på om lag 5 dB i frekvensområdet 3–5 kHz. Tapet vil imidlertid være betydelig ved 40 års eksponering på nivåer rundt 100 dB(A), dvs. et forventet tap på 30–40 dB i tilsvarende frekvensområde. Ved støyeksponering over flere tiår vil det meste av hørselstapet oppstå i løpet av de første 10–15 årene (Lie A et al 2013).

For å vurdere hørselen i en populasjon må man ha et sammenlikningsgrunnlag, dvs. normaldata (Lie A et al 2013). STAMI har nylig utviklet en regnearkmetode som gjør dette enkelt: Se omtale av regnearketLast ned regnearket.

Litteratur

Lie A et al. Støy i arbeidslivet og helse. STAMI-rapport/-nr 10, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2013.
Skogstad M, Johannessen HA, Tynes T, Mehlum IS, Nordby KC, Lie A.. Systematic review of the cardiovascular effects of occupational noise. Occup med 2016; 66(1): 10-16