Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de utsettes for eksos eller røyk

Om lag 11 prosent av alle yrkesaktive, tilsvarende 275 000 personer, oppgir at de i sin arbeidssituasjon kan lukte eller puste inn eksos fra maskiner/kjøretøy eller røyk fra forbrenning i en liten del av tiden eller mer. 

Eksponeringen er mest utbredt blant menn (18 % mot 3 % blant kvinner) og det er høyest eksponering blant menn med videregående skole eller lavere utdanning. De mest utsatte yrkesgruppene er anleggsarbeider, mekaniker, sjåføryrker og bonde/fisker hvor omlag halvparten i gruppene oppgir eksponering.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Kan du i din arbeidssituasjon lukte eller puste inn eksos fra maskiner/kjøretøy eller røyk fra forbrenning? 

Arbeidsmiljørelevans

Dieseleksos/dieselpartikler og røyk fra forbrenning kan gi luftveisplager og kan forårsake kreft

Dieseleksos og dieseleksospartikler ble i 2012 klassifisert som kreftfremkallende (IARC), men relativt lite er kjent om virkningsmekanismene. Dieselmotorer slipper ut en kompleks blanding av flere hundre komponenter i gass- eller partikkelform. Gasser som karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx) og svoveldioksid (SO2) er kjent å ha negative helseeffekter i seg selv. Dessuten slippes det ut en rekke stoffer, som formaldehyd, benzen, 1,3-butadien og polyaromatiske hydrokarboner (PAH), som ser ut til å bidra til de ulike helseeffektene av dieseleksos. I tillegg slipper dieselmotorer ut et stort antall ultrafine karbonpartikler, som raskt aggregerer til fine partikler. Disse partiklene kan pustes inn og avsettes langt nede i luftveiene hvor de kan skade vevet og gi betennelsesreaksjoner. STAMI er involvert i en eksponeringsvurdering av dieseleksos og dieseleksospartikler i norske arbeidsmiljøer og det arbeides med å etablere grenseverdier for yrkeseksponering. Noen grupper kan være utsatt for høy eksponering for dieseleksos og dieseleksospartikler, for eksempel de som jobber med tunneldrift, gruvedrift og i aluminiumsmelteverk.

Røyk fra forbrenning kan forkomme på flere ulike arbeidsplasser. IARC vurderte i 2010 arbeidseksponeringen til brannmenn som mulig karsinogent. Denne klassifiseringen var basert på epidemiologiske studier av brannmenn og viste økt risiko for flere kreftformer (myelomatose, lymfom, og lunge, prostata- og testikkelkreft). Kreftfremkallende stoffer  kan bli frigjort ved branner avhengig av hva som brenner, f.eks. asbest, benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), formaldehyd, 1,3-butadien, polyklorerte og polybromerte bifenyler og dieseleksos. Årsakssammenhenger er lite undersøkt og det foreligger få data om norske brannmenn.

Litteratur

International Agency for Research on Cancer. Painting, Firefighting and Shiftwork. Monographs on The Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, Volume 98, Lyon: IARC, 2010.
National Institute for Occupational Safety and Health. Evaluation of Dermal Exposure to Polycyclic Aromatic Hydrocarbons in Fire Fighters. Health Hazard Evaluation Report 2010-0156-3196, USA: NIOSH, 2013.