Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de kan lukte eller puste inn kjemikalier

Om lag 12 prosent, tilsvarende rundt 300 000 personer, oppgir at de i sin arbeidssituasjon kan lukte eller puste inn kjemikalier i en liten del av tiden eller mer. 

Yrkesgruppene som i størst grad oppgir at de er eksponert for kjemikalier er mekaniker, byggearbeider, metallarbeider, operatør innen industri og bonde/fisker. I næringsgruppen jord-skogbruk/fiske oppgir nesten halvparten at de er eksponert, mens i industri og i utvinning av råolje og naturgass er det en av fire som oppgir eksponering.

Eksponeringen er mest utbredt blant menn (18 % mot 5 % blant kvinner) og det er høyest eksponering blant menn med videregående skole eller lavere utdanning. 

Spørsmål stilt i LKU 2013: Kan du i din arbeidssituasjon lukte eller puste inn kjemikalier eller kjemiske produkter, som for eksempel løsemidler, oljer, drivstoff, maling, lim eller plantevernmidler?

Arbeidsmiljørelevans

Kontakt med enkelte kjemiske stoffer kan forårsake blant annet luftveislidelser, nevrologiske skader, ulike kreftformer, reproduksjonsskader eller genetiske skader

I yrkessammenheng kan man eksponeres for mange ulike kjemiske stoffer fra kommersielt tilgjengelige kjemiske produkter. Risikoen for helseskade avhenger av kjemikalienes egenskaper, men det er viktig å poengtere at eksponeringspotensialet henger nøye sammen med hvordan kjemikaliene brukes eller dannes, og hvor ofte og i hvilken grad man er eksponert. Mange av farene ved de helsefarlige stoffene er kjent, og det er iverksatt tiltak for å redusere eller fjerne eksponering i arbeidslivet. Tiltakene kan ha form av for eksempel lukkede systemer, at helse- og miljøfarlige stoffer blir erstattet med mindre farlige alternativer eller bruk av egnet verneutstyr. Samtidig vet vi det kontinuerlig kommer nye kjemiske stoffer på markedet hvor kunnskap om iboende egenskaper kan være begrenset.

Den vanligste eksponeringsruten er innånding, og det er flere måter potensielt farlige stoffer kan bli luftbårne på. Flyktige væsker har en naturlig tendens til å generere høye nivåer av damp, selv når det behandles ved romtemperatur. Noen væsker vil generere høyere nivåer av damp dersom arbeidsprosessen innebærer varme. Selv stoffer med lav flyktighet kan bli luftbårne ved høye konsentrasjoner i aerosolform som et resultat av f.eks. sprøyting. Faste stoffer vil bli luftbårne hvis de er i en finfordelt (pulverisert) tilstand. Generelt, jo mer findelt fast materiale er, jo større sannsynlighet for at det blir luftbårent. 

Perioden fra man utsettes for en kreftfremkallende påvirkning, til en eventuell kreftsykdom oppstår, kan være lang, gjerne flere tiår. Derfor kan virkningen av forbud mot kreftfremkallende stoffer eller innføring av nye skadelige stoffer være vanskelig å se før etter en lang stund. Diagnoser som blir stilt i dag, vil ikke nødvendigvis beskrive dagens eksponeringsnivåer; den kan like gjerne være en konsekvens av eksponeringsnivåer langt tilbake i tid. Kjærheim K et al 2010 her sett på yrker og risiko for enkelte krefttyper i en nordisk studie. Rapporten Yrke og kreft i Norge inneholder en beskrivelse av utvalgte kreftfremkallende påvirkninger i norsk arbeidsliv og forekomst av utvalgte kreftsykdommer blant yrkesgrupper i perioden 1961–2005. Det er imidlertid ofte usikkert hvorvidt kreftformen har sin årsak i eksponering for gitte kjemikalier. Lang latenstid og uklart eksponeringsbilde med potensielt flere medvirkende årsaker, eksempelvis både yrkeseksponeringer og røyking, gjør det vanskelig å se sammenhenger. Rapporten Forekomst av lymfohematoligisk kreft hos ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriene, NTNU viser et eksempel på hvor vanskelig det kan være å bekrefte eller avkrefte årsakssammenhenger knyttet til eksponering for kreftfremkallende kjemikalier og utfall.

Suleiman AM et al 2014 har sett på sikkerhetsdatablader for kjemiske produkter i renholdsbransjen og kom frem til at innholdet i sikkerhetsdatablad er tvetydig og mangler relevant og viktig informasjon. Utilstrekkelig informasjon og risikovurdering kan føre til at arbeidstakere eksponeres for farlige kjemikalier.  

Malere har over tid vært potensielt utsatt for mange ulike kjemikalier fra malingsprodukter under påføring av maling men også under fjerning av gamle produkter. Tusenvis av kjemiske forbindelser har vært brukt i maling som f.eks. pigmenter, ekstendere, blekemidler, løsemidler og tilsetningstoffer. Flere farlige kjemikalier inkludert benzen og andre løsemidler, ftalater (myknere), bly og krom har blitt redusert eller erstattet i maling. I en rapport fra IARCH  konstanteres det at det er tilstrekkelig bevis for at yrkeseksponering for malere kan forårsake kreft i lungene og i urinblæren.

Nervesystemet er et sentralt målorgan for organiske løsemidler. Enkelte løsemidler har spesifikk effekt på det perifere nervesystem, men de fleste løsemidlene har en generell, toksisk effekt på hjernevev og hjerneceller. Langvarig/høygradig eksponering kan føre til kronisk løsemiddelbetinget encefalopati (løsemiddelskade), en tilstand preget av symptomer som tretthet, hodepine, søvnforstyrrelser, humørsvingninger, irritabilitet, mangel på initiativ, konsentrasjonsproblemer og hukommelsesproblemer. Symptomene er lite spesifikke og mistolkes ofte, slik at det kan gå mange år fra plagene melder seg til sammenhengen med yrkesmessig eksponering blir er kjent. I denne perioden kan skadene ha blitt irreversible.  De arbeidstakerne som har vært høyest eksponert for løsemidler har gjerne arbeidet med avfetting eller sprøyting av løsemiddelholdige produkter, som industrimalere, i trykkerier (spesielt silketrykk) og i komposittindustrien (GUP). Siden 80-tallet har det blitt utført betydelig innsats for å bedre arbeidsforhold og øke kunnskap om skader. Antall tilfeller av løsemiddelskader meldt til arbeidstilsynets register over arbeidsrelaterte sykdommer (RAS) er kraftig redusert siden 80-tallet, men det meldes fortsatt inn årlig nye tilfeller. I en ny litteraturstudie, Nevrotoksikologiske effekter etter eksponering for løsemidler, indikeres det at den vitenskapelige dokumentasjonen for skader/effekter på nervesystemet i form av nevropsykologiske effekter etter eksponering for løsemidler fremdeles er mangelfull.

Litteratur

Johnsen H et al. Miljøgifter og nanomaterialer i arbeidsmiljøet. STAMI-rapport , 11(5), Oslo: STAMI, 2010.
Nordby KC et al. Forekomst av lymfohematologisk kreft hos ansatte og studenter ved Rosenborglaboratoriene, NTNU. STAMI-rapport/Nr 4/Årgang 16, Oslo: STAMI, 2015.
International Agency for Research on Cancer. Painting, Firefighting and Shiftwork. Monographs on The Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, Volume 98, Lyon: IARC, 2010.
Gjølstad M et al. Occupational exposure to airborne solvents during nail sculpturing. J Environmental Monit 2006; 8(5): 537-42
Thomsen C et al. Occupational exposure to hexabromocyclododecane at an industrial plant. Environ Sci Technol. 2007; 15: 5210-6