Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de kan se/lukte organisk støv

Om lag fem prosent av de yrkesaktive, tilsvarende 130 000 personer, oppgir at de kan se/lukte organisk støv i sin arbeidssituasjon i en liten del av tiden eller mer. Andelen som rapporterte det samme for 15-20 år siden var langt høyere.

Eksponeringen er mer utbredt blant menn enn blant kvinner, og det er i hovedsak de som har videregående skole eller lavere utdanning som oppgir at de eksponeres. Utsatt yrker er tømrer, bonde/fisker og operatør næringsmidler, mens det er i næringsgruppene jord-/skogbruk og fiske og i bygge- og anleggsvirksomhet at eksponeringen rapporteres hyppigst.

Figuren med yrkesfordeling viser kun eksponerte yrkesgrupper.

Spørsmål stilt i LKU 2013: Kan du i din arbeidssituasjon tydelig se i lufta eller lukte organisk støv? F. eks. fra tekstiler, tre, mel, tøy eller dyr?                                      

Arbeidsmiljørelevans

Innånding av organisk støv kan gi irritasjonshoste, neseplager, allergier, astma, lungebetennelser og kroniske lungelidelser

Organisk støv/bioaerosoler er et samlebegrep for luftbårne partikler som stammer fra organismer. Støvet har ofte en kompleks sammensetning fordi produkter fra planter og dyr kan inneholder mange ulike komponenter. Polysakkarider og proteiner inngår som vanlige komponenter og kan ha antigene og allergene egenskaper. Dessuten er naturprodukter ofte kontaminert med sopp og bakterier. Mikroorganismer kan skille ut/inneholde metabolitter som kan være meget giftige (endotoksiner og mykotoksiner) men innholdet av disse er meget variabelt da det avhenger av mikrobiell art og deres vekstforhold. Det er derfor vanskelig å vurdere helserisiko basert på grenseverdier for organisk støv uten kjennskap til innhold av spesifikke organismer og komponenter. Yrkeshygieniske risikovurderinger baseres ofte på epidemiologiske bransjeundersøkelser hvor det kun er målt støveksponering. Slike studier kan gi et estimat for den samlede effekten av alle komponenter i støvet.  Eksempler på dette er tiltaksverdiene for melstøv og trestøv av nordisk treslag. Trestøv fra eksotiske treslag, eik og bøk er vurdert som kreftfremkallende og har fått fastsatt en grenseverdi, men også støv fra andre treslag vurderes som kreftfremkallende. 

Eksponering for bioaerosoler kan gi irritasjon og obstruksjon i luftveiene, høysnue/rinitt, astma og KOLS som kan være allergisk og ikke-allergisk betinget. Disse effektene/sykdommene forekommer forhøyet i landbruk, renovasjon, kompostering av husholdningsavfall, rensing av avløpsvann, sagbruk, kornsilo, bakerier, skalldyrproduksjon, fiskeindustrien med mer. 

I en studie ved STAMI utført i landbruket er det sett på bønder med husdyr (storfe, småfe, fjærfe og svin) og bønder med kun planteproduksjon, (Eduard W et al 2009Eduard W et al 2004 og Eduard et al 2001). Studiene viste at bønder med husdyr har mer KOLS og ikke-allergisk astma enn bønder med kun planteproduksjon.  Eksponering for soppsporer er viktigst for akutt irritasjon (øvre og nedre luftveier og øyne). Eksponering for organisk og uorganisk støv, ammoniakk og hydrogensulfid er av betydning for utvikling av KOLS, mens eksponering for soppsporer og ammoniakk er av betydning for utvikling av ikke-allergisk astma. 

I studier ved STAMI er det også sett på arbeidsmiljøet til kornbønder, ansatte på norske kornsiloer og i kraftfôrmøller hvor eksponering for kornstøv, sopp, bakterier, glukaner, mykotoksiner og endotoksiner ved håndtering av korn er undersøkt. Eksponeringen er antatt å ha sammenheng med astma, allergi, bronkitt, allergisk alveolitt, ODTS, kreft, reproduksjonsutfall og nedsatt immunforsvar. I undersøkelsen av kornbønder ble det vist til at vått og varmt vær i kornets vekstsesong øker forekomst av sopp og mykotoksiner i støvet og dermed økt eksponering under tresking. Arbeid med lagret korn, observasjon av soppskadet korn på åkeren og arbeid med korntypen bygg var knyttet til økt støvethet og forhøyet mikrobiell eksponering. (Halstensen AS et al 2007 og Halstensen AS et al 2008). Arbeidsoppgaver for ansatte på kornsiloer og i kraftfôrmøller som medførte spesielt høy eksponering var noe forskjellig avhengig av hvilken biologisk komponent i støvet som ble undersøkt. Rengjøring og såkornrens hadde størst betydning for eksponering for alle komponentene av kornstøvet. I tillegg hadde prosesskontrollering størst betydning for kornstøveksponering, og inspeksjon/vedlikehold samt rullering og tømming av korn hadde størst betydning for endotoksin og beta glukan eksponering, Straumfors A et al 2015. Forekomst av mykotoksiner var høyest i støv fra kornsilo, Straumfors A et al 2015.

En baker utsettes daglig for melstøv og kan utvikle allergi mot melstøv, enten det er et protein fra kornet, eller tilsetningsstoffer til dette (enzymer, blekemiddel). Oftest starter det som allergisk nesekatarr og etter lengre tid kan noen utvikle astma. I en rapport utgitt av Haukeland Universitetssykehus i 2003, vises det til at hver fjerde bakeriansatt har nesebetennelse på grunn av arbeidet. Hver femte bakeriansatt har symptomer som hoste, piping i brystet og/eller tung pust. Undersøkelser viser at mye av sykefraværet i bransjen skyldes allergi og astma utviklet av melstøv. Bransjen opplever også at bakere har måttet slutte på grunn av for store helseplager. 

I perioden 2012-2016 utføres det et prosjekt på STAMI hvor det ses på respiratoriske og inflammatoriske luftveiseffekter hos sagbruksarbeidere eksponert for trestøv, bioaerosoler og terpener i norske sagbruk, Johnsen HL et al 2014. De overordnede målene for denne longitudinelle epidemiologiske studien er å undersøke om dagens eksponering i sagbrukene kan ha uheldige effekter på luftveiene og om det induseres inflammasjon i luftveiene.

 

 

  

Litteratur

Eduard W. Risikofaktorer for astma og allergi i landbruket. Allergi i praksis/Nr. 1/2009, s. 42-45, 2009.
Eduard W. Helserisiko ved støv i landbruket. Allergi i praksis Nr. 3/2000 s. 48-51, 2000
Halstensen A et al. Kornstøveksponering og relaterte helseeffekter i møllebransjen. STAMI-rapport/nr. 1, årgang 13, Oslo: STAMI, 2012.
STAMI. Kornbønders arbeidsmiljø. STAMI fakta om arbeid & helse/Kornstøv/Nr 02.2006, 2006
Storaas T et al. Nasal indices of eosinophilic and exudative inflammation in bakery-workers. Clin Physiol Funct Imaging 2007; 27(1): 23-9