Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de utsettes for passiv røyking

Om lag 9 prosent av alle yrkesaktive, tilsvarende 220 000 personer, oppgir at de utsettes for andres tobakksrøyk i sitt daglige arbeid. Tilsvarende tall fra slutten av 80-tallet viser at ca halvparten av de yrkesaktive oppgav passiv røyking.

Yrkesgrupper som rapporterer høyest andel eksponerte er anleggsarbeidere, pleie- og omsorgsarbeidere, politi/vakt o.l., byggearbeidere og sykepleiere. Utsatte næringer er bygge- og anleggsvirksomhet, omsetning og drift av eiendom og helse- og sosialtjenester. Menn under 35 år oppgir mer eksponering enn øvrige, og eksponeringen er lite utbredt blant de med lengst utdanning.

Spørsmål stilt i LKU 2013:

Kan du i ditt daglig arbeid tydelig se i lufta eller lukte tobakksrøyk fra andres røyking?

Arbeidsmiljørelevans

Tobakksrøyk på arbeidsplassen
 
Mange av de farligste stoffene i tobakksrøyken forekommer i høye konsentrasjoner både i røyken som inhaleres (hovedstrømsrøyken), og i den som siver ut i omgivelsene (sidestrømsrøyken). Fordi forbrenningen ikke skjer ved samme temperatur, er det store forskjeller på sammensetningen av de ulike kjemiske stoffene i hovedstrømsrøyk og sidestrømsrøyk. Konsentrasjonen av de mest helsefarlige stoffene er høyere i sidestrømsrøyken. Det er den man utsettes for ved passiv røyking. Tobakksrøyk består av en kompleks blanding av forskjellige kjemiske stoffer og 50–70 av disse er potensielt kreftfremkallende. (Kilde: www.helsedirektoratet.no)
 
Hovedregelen i Tobakkskadeloven er at lufta i lokaler og transportmidler der allmennheten har adgang, skal være røykfri. For arbeidstakere innebærer loven at alle ekspedisjonslokaler, alle arbeidsrom hvor to eller flere arbeider, alle korridorer, trappeoppganger, toaletter og heiser på arbeidsplassen skal være fri for røyk. Tobakkskadeloven gjelder ikke i private hjem eller i beboelsesrom i institusjon, noe som kan medføre at hjemmehjelper og de som arbeider i institusjoner kan blir utsatt for passiv røyking i sitt arbeid. Arbeid på bygge- og anleggsplasser foregår ofte i uteområder, noe som gjøre det vanskeligere å håndheve røykeforbud. Fra 2004 fikk tobakksskadeloven virkning for alle typer serveringssteder. Ellingsen DG et al 2006 utførte luftmålinger og biologiske målinger på bar- og restaurantarbeidere før og etter røykeforbudet. Studien viste en betydelig reduksjon av luftbåren nikotin og totalstøv etter røykeforbudet, i tillegg til at kontinin-nivåene i urin var redusert. Skogstad M et al 2006 viste en helsebedrende effekt hos ansatte ved serveringssteder 3-8 måneder etter røykeforbudet ble iverksatt. 

Litteratur

Skogstad M et al. Røykeforbude på serveringssteder og luftveissymptom blant ansatte. Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 21: 2119-2121