Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir innånding av støv, røyk, gass og/eller kjemikalier

I 2013 oppga om lag 26 prosentav de yrkesaktive, tilsvarende 650 000 personer, at de i sin arbeidssituasjon kan se/lukte eller puste inn ulike forurensninger i arbeidsatmosfæren i en liten del av tiden eller mer. 

Innånding av støv/røyk/eksos: 

Kan du i din arbeidssituasjon tydelig se i lufta eller lukte mineralstøv? (F. eks. fra stein, kvarts, sement, asbest eller mineralull) støv eller røyk fra metaller? (F.eks. sveiserøyk, bly, krom, nikkel, sink, aluminium, kobber eller tinnstøv) eller organisk støv? (F. eks. fra tekstiler, tre, mel, tøy eller dyr). 

Kan du i din arbeidssituasjon lukte eller puste inn eksos fra maskiner/kjøretøy eller røyk fra forbrenning? 

Innånding av kjemikalier/gass/damp: 

Kan du i din arbeidssituasjon lukte eller puste inn kjemikalier eller kjemiske produkter, (for eksempel løsemidler, oljer, drivstoff, maling, lim eller plantevernmidler) eller tydelig se i lufta eller lukte gass/damp? (F. eks. ammoniakk, saltsyre, klor, nitrøse oksyder, formaldehyd, het vanndamp eller svovelgasser). 

Alle spørsmålene inngår i Innånding (samlemål) 

Arbeidsmiljørelevans

Yrkesaktive kan ha an arbeidshverdag der de er utsatt for ulike former for kjemiske og biologiske stoffer fra arbeidsatmosfæren. Enkelte av disse eksponeringene kan gi ulike helseplager og sykdommer som luftveisplager og astma, og noen stoffer kan forårsake sykdom med et potensielt dødelig endepunkt, som f.eks. kreft, kols eller hjerteinfarkt.

Det finnes et uendelig antall kjemiske forbindelser både i form av naturlig forekommende og syntetiserte kjemiske stoffer. Mange av stoffene inngår i et stort antall produkter eller materialer som enten produseres, prosesseres, brukes eller saneres i arbeidslivet. Totalt sett stiller dette store krav til risikovurdering, ettersom noen av disse stoffene kan gi opphav til uønskede yrkeseksponeringer som kan gi uheldige helseutfall. Historien viser at potensialet for forebygging av kjemiske og biologiske eksponeringer i arbeidslivet er stort, så fremt man kjenner til den iboende risikoen. Det er et krevende arbeid å avdekke sammenhengene mellom eksponering og utfall, og en kompliserende faktor med kjemisk eksponering er at helsekonsekvensene kan opptre lang tid etter eksponeringen. Forebygging fordrer ofte kunnskap om årsakssammenhenger og det er således viktig med oppdatert kunnskap om kjemisk og biologisk yrkeseksponering og de resulterende helseeffektene i virksomhetene. 

Alvorlig sykdom som følge av arbeidsrelatert eksponering rammer relativt sett ikke så mange, men siden helseutfallene kan være alvorlige med omfattende påfølgende tap av arbeids- og leveår, og store utgifter knyttet til behandling og helsetjenester, er forebygging på dette området av stor og ofte undervurdert samfunnsøkonomisk betydning. Andre sykdommer relatert til kjemisk og biologisk eksponering, slik som allergier og astma, kan ved siden av de medisinske konsekvensene ha omfattende sosiale konsekvenser i form av behov for omplassering eller frafall fra arbeidslivet. 

Les mer om de ulike temaene ved å gå til figurene nedenfor.