Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de arbeider i fremoverbøyde stillinger uten støtte fra hender eller armer (1/4 av arbeidsdagen eller mer)

Blant alle yrkesaktive er prosentandelen som oppgir å arbeide i framoverbøyd stilling uten støtte gått nedover tid siste tjue årene. I 2013 rapporterte ca 11 prosent (om lag 278 000 personer) at de arbeidet slik en fjerdedel av tiden eller mer. Å arbeide med kroppen framoverbøyd uten støtte er like vanlig blant menn som kvinner og det er yrkesaktive i aldersgruppen 18-24 år som i størst grad rapporterer dette. Slike arbeidsstillinger er mer vanlig blant yrkesaktive med kortere utdanningslengde. Av yrkesfiguren ser vi at slike arbeidsstillinger er mellom to til tre ganger så utbredt innenfor bygg og håndverksyrker og flere helseyrker, men slike arbeidsstillinger også utbredt blant servitører, renholdere og kokker og kjøkkenassistenter.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Arbeider du i fremoverbøyde stillinger uten å støtte deg med hendene eller armene? 

Arbeidsmiljørelevans

Arbeidsstillinger med store leddutslag kan innebære statisk belastning fordi man må overvinne tyngdekraften for å holde kroppsdelen i posisjon.

Det finnes utilstrekkelig dokumentasjon for at statisk belastning av ryggen alene gir økt risiko for ryggplager, men det å arbeide i vridde og bøyde ryggstillinger har vist seg å kunne øke forekomsten av korsryggsmerter og isjiaslignende tilstander. Kombinasjonen av løfting, bæring og arbeid i framoverbøyd stillinger er funnet å gi økt risiko for korsryggsmerter (Holtermann et al 2013). I en oppfølgingsstudie fra STAMI, basert landsrepresentative levekårsdata fra 2006 og 2009 (SSB), fant man at arbeid i framoverbøyd stilling uten støtte ga økt risiko for høyt sykefraværsnivå (Sterud 2014).

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.
STAMI. Fakta om korsryggsmerter. Fakta om arbeidsmiljø og helse nr.2., 2010