Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir å arbeide med hodet bøyd fremover (1/4 av arbeidsdagen eller mer)

I 2013 oppga om lag 17 prosent av alle yrkesaktive at de jobbet med hodet bøyd fremover en fjerdedel av arbeidstiden, mens andelen som oppgir å gjøre dette halvparten av arbeidstiden eller mer, er 12 prosent. Det tilsvarer henholdsvis 424 000 og 304 000 personer. Arbeid med hodet bøyde framover er noe mer utbredt blant kvinner enn menn, henholdsvis 18 og 15 prosent rapporterer dette.  Det er ingen vesentlig forskjeller mellom ulike alders- og utdanningsgrupper. Arbeid med hodet fremoverbøyd er klart mest utbredt blant metallarbeidere, og nærmere halvparten av metallarbeidere rapporterer dette. Blant de andre yrkesgruppene som er mer utsatt enn gjennomsnittet, varierer andelen fra om lag 18 prosent blant ansatte i kunderservice yrker til om lag 33 prosent blant byggearbeidere Det er generelt mange utsatte yrker i verksteds-, bygg- og anleggsbransjen, innen helsevesenet og i ulike typer serviceyrker.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Arbeider du med hodet bøyd fremover?

Arbeidsmiljørelevans

Statisk belastning er vedvarende muskelaktivitet for å holde en kroppsdel eller et objekt i ro. Arbeidstakere som har vedvarende statiske belastninger av nakkemuskulaturen har økt risiko for plager fra regionenArbeidsoperasjoner eller oppgaver som innebærer at man daglig må arbeide med hodet fremoverbøyd  kan være belastende for nakken og øvre del av ryggen. Studier har vist at arbeid med hodet fremoverbøyd øker risikoen for nakkesmerter og sykefravær knyttet til nakkesmerter (STAMI-rapport 2008).  I tre nyere oppfølgingsstudier fra STAMI, basert landsrepresentative levekårsdata fra 2006 og 2009 (SSB), fant man at arbeid med hodet framoverbøyd ga økt risiko for nakke- og skuldersmerter, høyt sykefraværsnivå og å måtte slutte i jobben pga helseproblemer (Sterud et al 2013, 2014a, 2014b).

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

Palmer et al. Work relatedness of chronic neck pain with physical findings--a systematic review. Scand J Work Environ Health 2010; 33: 165-191
McLean et al. Risk factors for the onset of non-specific neck pain: a systematic review. Journal of epidemiology and community health 2010; 65: 565-572
Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.