Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de arbeider på huk eller knær (1/4 av arbeidsdagen eller mer)

Andelen yrkesaktive som arbeider sittende på huk eller stående på knærne, har vært relativt stabil de siste tjue årene. I 2013 rapporterer om lag 16 prosent at de jobber slik en fjerdedel av tiden eller mer. Det tilsvarer omtrent 406 000 personer. Arbeid på huk/kne er mer utbredt blant yngre yrkesaktive og blant yrkesaktive med kortere utdanningslengde. Slike arbeidsposisjoner er utbredt i en rekke mannsdominerte manuelle yrker som: byggearbeider, elektriker o.l., tømrer, førskolelærer og metallarbeider, hvor mellom fem og sju av ti rapporterer å arbeide posisjoner på huk eller knær en fjerdedel av tiden eller mer. De mest utsatte kvinnedominerte yrkene er førskolelærere og barnehage-/skoleassistenter. Henholdsvis om lag 55 og 43 prosent av personellet i disse gruppene utfører arbeid på huk eller kne en fjerdedel av tiden eller mer.  

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Må du sitte på huk eller stå på knærne når du arbeider? 

Arbeidsmiljørelevans

Ved daglig knestående arbeid er det påvist økt risiko for korsryggsmerter i tillegg til smerter i knærne. 

På områder i kroppen der sener og bindevev er mye i bevegelse i forhold til hverandre er kroppen utrustet med slimposer som demper friksjonen. De befinner seg stort sett i nærheten av ledd. Trykk mot sener og/eller slimposer rundt leddene (bursae) kan forårsake lokale skader eller overbelastninger og gi betennelse- og smertetilstander. Vedvarende knestående eller liggende arbeidsposisjoner bidrar til at knokler med tilhørende bursae trykkes mot underlaget og kan dermed forårsake smerte. 

I to nyere oppfølgingsstudier fra STAMI, basert landsrepresentative levekårsdata fra 2006 og 2009 (SSB), fant man at arbeid på huk/kne ga økt risiko for korsryggsmerter og høyt sykefraværsnivå (Sterud et al 2013a,b) . Over tid kan slik eksponering for noen føre til at de utvikler eller forsterker allerede eksisterende plager i ben, knær, hofter eller rygg.

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.
STAMI. Fakta om arbeid og helse. Muskel- og skjelettsmerter. STAMI-faktaark 03, 2007.