Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de arbeider med gjentatte eller ensidige arm- eller håndbevegelser (1/4 av arbeidsdagen eller mer)

Arbeid som medfører gjentatte og ensidige hånd- eller armbevegelser, utgjør en av de absolutt vanligste mekaniske eksponeringene, og prosentandelen som oppgir dette har vært relativt stabil de siste tjue årene.  I 2013 rapporterte 39 prosent at de var utsatt for det en fjerdedel av tiden eller mer, noe som tilsvarer i underkant av en  million yrkesaktive. Slike repetetive bevegelser er like utbredt blant menn som kvinner og varierer i liten grad på tvers av alders- og utdanningsgrupper. Renholdere, presisjonshåndverkere, operatører/ håndverkere i næringsmiddelproduksjon og kokk, kjøkkenassistenter er de mest utsatte yrkesgruppene. Repetetive hånd-/armbevegelser forekommer også innenfor manuelle yrker og  innenfor ulike typer kundeservice- og kontoryrker.

 Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Arbeider du med gjentatte og ensidige hånd- eller armbevegelser?

Arbeidsmiljørelevans

Arbeid som innebærer både repetisjon og kraftbruk i manuelt arbeid, gir økt risiko for plager i armer og hender.

Repetitivt arbeid (ensidig gjentakelsesarbeid) kjennetegnes av gjentatte bevegelser med få sekunders mellomrom.  Det foreligger dokumentasjon på en mulig sammenheng mellom arbeid som innebærer repetitive arm- og skulderbevegelser og økt risiko for nakkeplager og smerter i underarmer og hender. Det finnes god dokumentasjon for økt risiko for plager i arm og hånd ved samtidig repetisjon og kraftbruk i manuelt arbeid. For eksempel er manuellbruk av 1 kg minst 10 ganger per time vist å gi økt risiko for nerveinnklemmingssyndrom (radial tunnel syndrom) og carpal tunnel syndrom. I en nyere oppfølgingsstudier fra STAMI, basert landsrepresentative levekårsdata fra 2006 og 2009 (SSB), fant man at gjentatte og ensidige hånd- eller armbevegelser mesteparten av arbeidsdagen ga økt risiko for høyt sykefraværsnivå (Sterud 2014).

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

McLean et al. Risk factors for the onset of non-specific neck pain: a systematic review. Journal of epidemiology and community health 2010; 65: 565-572
Palmer et al. Work relatedness of chronic neck pain with physical findings--a systematic review. Scand J Work Environ Health 2010; 33: 165-191
Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.