Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir stående arbeid (3/4 av arbeidsdagen eller mer)

Blant alle yrkesaktive har andelen som oppgir at de har stående/gående arbeid gått noe ned viser figuren. Andelen som oppgir å gjøre dette mesteparten av arbeidsdagen har vært mer stabil, og utgjør en av de vanligste mekaniske eksponeringene i norsk arbeidsliv. I I 2013 ble det kun stilt spørsmål om stående arbeid. Om lag en av fire oppgir at de står oppreist tre fjerdedeler av tiden eller mer, og det vil si at nærmere enn 630 000 personer står nesten hele arbeidsdagen. Kvinner rapporterer i større grad om stående arbeid mesteparten av dagen enn menn (26 % mot 20%). Stående arbeid er langt mer utbredt blant de yngste yrkesaktive og er langt vanligere blant yrkesaktive med kortere utdanningslengde.  Det er sju grupper som skiller seg ut ved at mange står oppreist nesten hele arbeidsdagen, og blant dem varierer andelen mellom 52 prosent (Mekaniker) og 82 prosent (kokk/kjøkkenassistent).


Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Arbeider du stående?

Arbeidsmiljørelevans

Det å måtte stå store deler av arbeidstiden uten mulighet for å hvile kan være en påkjenning for kroppen, og over tid kan det for noen føre til at de utvikler eller forsterker allerede eksisterende plager i ben, knær, hofter eller rygg.

Langvarig stående arbeid er funnet å gi økt risiko for hofteleddsartrose, men det er utilstrekkelig dokumentasjon på at det å stå store deler av arbeidsdagen gir økt risiko for ryggsmerter. I tre nyere oppfølgingsstudier fra STAMI, basert landsrepresentative levekårsdata fra 2006 og 2009 (SSB), fant man at stående arbeid mesteparten av arbeidsdagen ga økt risiko for korsryggsmerter, høyt sykefraværsnivå og for å slutte i jobb pga. egne helseproblemer. Tilsvarende foreligger studier fra både Finland og Danmark som viser at stående arbeid gir økt risiko for uførhet, svekket arbeidsevne og ryggsmerter (Tuomi et al. 1997Albertsen et al. 2007) Over tid kan slik eksponering for noen føre til at de utvikler eller forsterker allerede eksisterende plager i ben, knær, hofter eller rygg. Ulike avlastningstiltak, for eksempel det å kunne veksle mellom stående, gående og sittende arbeid, vil bidra til å redusere belastningen.

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.