Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de må løfte i ubekvemme stillinger (1/4 av arbeidsdagen eller mer)

Blant alle yrkesaktive har andelen som oppgir at de må løfte i ubekvemme stillinger mesteparten av dagen gått noe ned over de siste tjue årene.  Om lag 13 prosent av de yrkesaktive sier at de løfter i ubekvemme stillinger en fjerdedel av dagen eller mer. Dette tilsvarer om lag 327 000 personer. Løfting i ubekvemme stillinger er like utbredt blant menn og kvinner, men er langt mer utbredt blant de yngste yrkesaktive og blant yrkesaktive med kortere utdanningslengde. Vi ser av figuren at det er stor forskjell mellom yrkesgruppene med hensyn hvor ofte man må foreta slike løft. De elleve mest utsatte yrkesgruppene har en forekomst som er to til fire ganger høyere enn blant alle yrkesaktive sett under ett. I yrker hvor løft i ubekvemme stillinger forekommer oftest, finner vi både typiske mannsdominerte og kvinnedominerte yrker. Det dreier seg om arbeid innenfor byggfag, pleie- og omsorgssektoren, i barnehage og i primærnæringene. Mellom 24 og 45 prosent av de yrkesaktive i disse gruppene oppgir at de må løfte i ubekvemme stillinger minst en fjerdedel av arbeidsdagen.  

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø:Må du løfte i ubekvemme stillinger?

Arbeidsmiljørelevans

Tunge løft kombinert med foroverbøyd stilling eller vridning av overkroppen kan bidra til ryggsmerter.

Tunge løft uten vridning eller bøying av ryggsøylen tåler vi normalt godt, men det kan likevel gi umiddelbare, forbigående smerter i form av muskel- eller senestrekk, og muskeltretthet som følge av statisk belastning. Løft i ubekvemme stillinger blir vanligvis vurdert som mer risikabelt enn løft alene fordi det er lettere å pådra seg akutte ryggskader i slike situasjoner. I tre nyere oppfølgingsstudier fra STAMI, basert landsrepresentative levekårsdata fra 2006 og 2009 (SSB), fant man at løft i ubekvemme stillinger ga økt risiko for korsryggsmerter, nakke og skuldersmerter og høyt sykefraværsnivå (Sterud et al 2013a2013b, 2014).

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvor godt ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.