Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som jobber natt

Andelen ansatte som oppgir at de jobber natt i hovedarbeidsforholdet har gått noe ned de siste femten årene, fra om lag 16,1 i 2001 til 15,1 i 2013 viser tall fra SSB. Totalt rapporterer om lag 17,1 prosent av alle yrkesaktive rapporterer å ha jobbet i løpet av en 4 ukers periode i hoved- eller biarbeidsforholdet. Dette tilsvarer om lag 450 000 personer. Nattarbeid er mer utbredt blant menn enn blant kvinner (21 mot 13 prosent) og prosentandelene som oppgir å jobbe natt avtar med økende alder. Nattarbeid er mest utbredt innenfor disse yrkesgruppene: skipsbefal/flyger, politi/vakt o.l., servitøryrker, sjåføryrker, sykepleier, hvor mellom 88 og 44 prosent oppgir at de jobbet natt.  Nattarbeid er mer utbredt i statlig sektor (26%) enn i kommunal (14 %) og privat sektor (17 %). På yrkesnivå ser vi at pleie og omsorgsarbeider i statlig sektor oftere jobber natt i statlig sektor enn i kommunal- og privat sekter (52 % mot henholdsvis 31 og 29 %). Tilsvarende tall ser vi også for sykepleiere i statlig sektor (57 % mot henholdsvis 32 % og 27% i kommunal og privat sektor) og leger i statlige sektor (50 % mot henholdsvis 14 og 22% i% i kommunal og privat sektor). 

Spørsmål stilt i AKU: Må du utføre deler av ditt arbeid om natta, dvs mellom 22 og 06? Hvor ofte nattarbeid i løpet av en 4-ukersperiode?

Arbeidsmiljørelevans

Skiftarbeid og nattarbeid er viktige risikofaktorer i dagens arbeidsmiljø. Skiftarbeid har vært diskutert som et folkehelseproblem i over 100 år, men selv i dag er antagelsen om en mulig årsakssammenheng mellom skiftarbeid og de store kroniske sykdommer under debatt. 

Søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvensen av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Tidlig start på morgenskiftet, og hyppige lange arbeidsuker øker risikoen. Det er dokumentert at natt- og skiftarbeid øker risikoen for forkortet søvn, nedsatt yteevne og høyere ulykkesrisiko. Ulykkesrisikoen er særlig knyttet til nattskift, og risikoen synes å øke med antall påfølgende dager på skift, og fra 8 til 12 arbeidstime. Hvilken virkning det å ta pauser har på forekomsten av ulykker er lite studert, men det finnes indikasjoner på at ulykkesrisikoen øker for hver halvtime som har gått siden forrige pause. Søvnmangel og for lite søvn kan gi økt risiko for depresjon og psykiske plager, men det foreligger få studier som har undersøkt sammenhengen mellom skiftarbeid og depresjon over tid. Studiene viser at psykiske plager øker sannsynligheten for at man søker seg vekk fra skiftarbeid, men det synes ikke å foreligge tilstrekkelig dokumentasjon for å hevde at skiftarbeid i seg selv er en risikofaktor for psykiske helseproblemer. 

En nylig publisert meta-analyse fant støtte for at skift og nattarbeid gir økt risiko for og hjerte- og karrelaterte sykdommer, men tidligere systematiske litteraturgjennomganger har påpekt at resultatene ikke er helt entydig. Flere nyere studier viser også at skiftarbeidere har økt risiko for metabolsk syndrom som er en fellesbetegnelse for en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Skiftarbeidere synes også å ha økt risiko for mage-/tarmplager og –sykdommer og diabetes, men det mangler tilstrekkelig dokumentasjon på at det er nattarbeidet i seg selv som er direkte årsak. Fedme blant skiftarbeidere har vært diskutert som en viktig årsak til at disse arbeidstakerne har økt forekomst av hjerte- og karsykdom og diabetes. Årsakssammenhengen er komplisert, men involverer endret metabolisme(stoffskifte) grunnet døgnrytmeforstyrrelser. Brystkreft er den mest studerte kreftformen, og de fleste studier av nattarbeid og brystkreft viser en økt risiko ved nattarbeid. Nye studier viser økt brystkreftrisiko blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk. Tidligere har man i enkeltstudier funnet en sammenheng mellom skift-/nattarbeid og kreft i tykktarm, livmorslimhinne og prostata, men det foreligger fortsatt begrenset med dokumentasjon på betydningen av skift og nattarbeid for ulike kreftformer.

Litteratur

Lie JA, L; Goffeng, LO; et al. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie. STAMI-rapport nr 1, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2014.
Lie JA, L; Goffeng, LO; et al. Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie. STAMI-rapport 2014; 1: 1-146
Knutsson A, Boggild H. Gastrointestinal disorders among shift workers.. Scandinavian journal of work, environment & health 2010; 36: 85-95
Knutsson A, Kempe A. Shift work and diabetes--a systematic review. Chronobiology internationa 2014; 31: 1146-51