Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som jobber lange arbeidsuker

Prosentandelen som har lange arbeidsuker har gått gradvis noe ned de siste 10-15 årene. Tall fra AKU viser at i overkant av 14 prosent jobbet lange arbeidsuker i 2000, i 2006 og 2009 var andelen i overkant av 13 prosent, mens de siste årene har andelen vært nærmere 12 prosent. Antallet personer som jobber lange uker har vært relativ stabilt i samme periode, i overkant av 300 000 personer. I følge tall fra AKU er det ca. 12 prosent av alle yrkesaktive, eller nærmere 315 000 personer som jobber 45 timer eller mer per uke i 2013. Lange arbeidsuker er nesten tre ganger så utbredt blant menn som blant kvinner (17 % mot 6 %). Lange arbeidsuker er noe mindre utbredt blant de yngste og eldste yrkesaktive, og er klart mest utbredt blant yrkesaktive som har mer enn fire års utdanning på høyskole eller universitet. Det er særlig blant kvinner vi ser denne utdanningsforskjellen. Data fra AKU 2013 viser at lange arbeidsuker er mest vanlig blant ulike grupper av ledere, men også blant skipsbefal/flygere, i primæryrkene og i ulike sjåføryrker. 

Spørsmål stilt i AKU: Hvor mange timer per uke arbeider du vanligvis i alt i ditt hovedyrke/biyrke?

Lange arbeidsuker=faktisk arbeidstid per uke 45 timer eller mer.

Arbeidsmiljørelevans

Lange arbeidsuker er dokumentertå øke risikoen for alvorlige helsekonsekvenser og ulykker. Ulike studier varierer med hensyn til både hvordan lang arbeidstid blir definert og hva slags utfall som er vurdert. Grensene for når det oppstår ugunstige effekter, er dermed fortsatt usikre. 

En rekke studier har dokumentert at lange arbeidsdager er assosiert med økt risiko for arbeidsskader, og dette underbygges av observasjoner av at yteevnen blir gradvis redusert ved arbeid utover normal arbeidstid. Studier indikerer at risikoen øker ved arbeid utover åtte timer per dag, men effekten er tydeligst ved lange arbeidsøkter utover tolv timer. I slike tilfeller er det studier som viser en dobling av ulykkesrisikoen . Flere studier har vist at lange arbeidsøkter øker risikoen for hjerte- og karsykdom. I en nyere meta-analyse av sammenhengen mellom lang arbeidstid og hjerte- og karsykdom har man beregnet lange arbeidsuker gir om lag 40 prosent økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.  Ny forskning tyder på at lange arbeidsøkter også øker risikoen for dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Lange arbeidsuker er også funnet å gi økt risiko utvikle depressive symptomer og angst. Ulike studier varierer med hensyn til både hvordan lang arbeidstid blir definert og hva slags utfall som er vurdert. Grensene for når det oppstår ugunstige effekter, er dermed fortsatt usikre. 

Litteratur

Virtanen M, Heikkila K, Jokela M, Ferrie JE, Batty GD, Vahtera J, et al. Long working hours and coronary heart disease: a systematic review and meta-analysis. American journal of epidemiology. 2012; 176: 586-96
Bannai A, Tamakoshi A. The association between long working hours and health: a systematic review of epidemiological evidence. Scandinavian journal of work, environment & health 2014; 40: 5-18
Lie JA, L; Goffeng, LO; et al. Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie. STAMI-rapport 2014; 1: 1-146