Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som rapporterer om nedbemanning i egen avdeling, siste tre år

Data fra LKU 2013 viser at 13,5 prosent, dvs. nærmere 340 000 personer, opplevde nedbemanning i egen avdeling i løpet av treårsperioden 2010–2013. I de foregående levekårsundersøkelsene fra 2006 og 2009 har dette tallet vært noe høyere, nærmere 18 prosent. Nedbemanning forekommer i alle yrkesgrupper. Høyest forekomst rapporteres i kundeserviceyrker og blant salgsagenter/meglere. Blant dem som rapporterer om nedbemanning i egen avdeling i 2013, oppgir om lag 31 prosent at nedbemanningen har hatt stor betydning for egen arbeidshverdag. Tre av fire personer som har opplevd nedbemanning i egen avdeling, oppgir at de er helt eller delvis enig i at de har fått mulighet til å snakke med nærmeste overordnede om konsekvensene av nedbemanningen. Om lag 16 prosent er uenig i at de har fått denne muligheten. To av fem er helt eller delvis enig i at deres innspill har blitt tatt hensyn til i prosessen. Én av fire er uenig i denne påstanden. 

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Har bedriften der du nå arbeider, gjennomført nedbemanning i løpet av de tre siste årene?

Arbeidsmiljørelevans

Opplevelsen av usikkerhet knyttet til større omstillinger kan reduseres ved å gi ansatte mulighet og ressurser til å medvirke ved endringer på arbeidsplassen, både individuelt og kollektivt.  Om lag 18 prosent av norske yrkesaktive opplever at de i liten eller ingen grad får informasjon om viktige beslutninger, endringer og fremtidsplaner i virksomheten der de jobber. I alt 44 prosent opplever at de i høy grad får den informasjonen de trenger. 

I et arbeidsmiljøperspektiv kan større endringer sees som en kritisk hendelse som kan utløse usikkerhet og utrygghet hos de ansatte. Omstillinger med nedbemanning er assosiert med dårligere selvopplevd helse og er vist å kunne føre til økt bruk av medikamenter, økt risiko for muskel- og skjelettplager samt økt risiko for fremtidig uførepensjon. Norske studier har vist at nedbemanninger gir økt risiko for uføretrygding. Det er også påvist at nedbemanninger kan føre til økt generell dødelighet og økt dødelighet som følge av hjerte- og karsykdommer. 

En studie basert på levekårsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå fra 2006 fant at både omorganisering  og nedbemanning i nåværende virksomhet var relatert til en rekke negative utfall som jobbusikkerhet, lav jobbtilfredshet, jobbrelaterte psykiske plager og plager knyttet til nakke, skulder eller rygg. Studien ga støtte til antakelsen om at informasjon og medvirkning kan ha betydning for de involvertes helse og trivsel ved nedbemanning. Bland dem som hadde opplevd nedbemanning i egen avdeling, var informasjon og medvirking assosiert med lavere forekomst av jobbusikkerhet, lav jobbtilfredshet og helseplager. Gruppen som rapporterte om tilstrekkelig informasjon og medvirkning ved nedbemanning i egen avdeling, var ikke forskjellig fra referansegruppen uten nedbemanning med hensyn til forekomst av lav jobbtilfredshet og helseproblemer. 

Litteratur

Ferrie et al. Flexible labor markets and employee health. Scand J Work Env Health 2008; Suppl. 6: 98-110
Eliason og Storrie. Does Job Loss Shorten Life?. The Journal of Human Resources 2009; 44: 277-302
Rege et al. THE EFFECT OF PLANT DOWNSIZING ON DISABILITY PENSION UTILIZATION. Journal of the European Economic Association 2009; 7: 754–785