Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir høye emosjonelle krav

I 2013 oppga 16 prosent, tilsvarende om lag 406 000 sysselsatte, at de opplever høye emosjonelle krav i arbeidet. For å bli definert inn i kategorien høye emosjonelle krav, måtte respondenten svare i høy eller svært høy grad på minst ett spørsmål. Emosjonelle krav er langt mer utbredt blant kvinner (23%), enn menn (10%), og særlig blant kvinner i aldersgruppen 25-34 år. Emosjonelle krav på jobb er noe mer utbredt blant høyskole-/universitets utdannede inntil 4 år. Flere enn 40 prosent i helse og sosial yrker, men også politi/vakt og lignende, opplever høy grad av emosjonelle krav i jobben.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø 2013

I hvilken grad må du i arbeidet forholde deg til sterke følelser som for eksempel sorg, sinne, fortvilelse, oppgitthet, eller lignende hos kunder, klienter, eller andre som ikke er ansatt på din arbeidsplass?

I hvilken grad må du i arbeidet skjule negative følelser som for eksempel sinne, irritasjon, oppgitthet eller lignende overfor kunder, klienter, eller andre som ikke er ansatt på arbeidsplassen?

Indikatoren emosjonelle krav består av to enkeltspørsmål. Fordelingen til hvert av spørsmålene fremkommer ved å trykke på radioknappene i figuren. 

Arbeidsmiljørelevans

Arbeid som innebærer direkte kontakt med kunder, klienter og pasienter, kan være emosjonelt belastende.

De som har denne type arbeid, må ofte bruke egne følelser for å skape en stemning som gir fornøyde kunder eller klienter. Kunde /klientkontakt stiller krav om smil, høflighet, engasjement og empati, uavhengig av den ansattes dagsform og humør.

Emosjonelle krav i seg selv, behøver nødvendigvis ikke å ha en negativ innvirkning på helsa. En antagelse er at det er i situasjoner hvor den yrkesaktive over tid undertrykker egne følelser i møte med krav fra kunder, klienter og pasienter at slike krav påvirker helsa. En slik ubalanse mellom faktiske følelser og uttrykte følelser kalles gjerne for emosjonell dissonans.  Fortsatt er det begrenset med studier på emosjonelle krav og helsekonsekvenser, samtidig som emosjonelle krav ventelig vil øke i omfang med en stadig større andel sysselsatte i helse, sosial og tjenesteytende sektor.

I flere studier basert på levekårsdataene har vi undersøkt om og i hvilken grad emosjonelle krav har betydning for ulike typer helseutfall blant norske yrkesaktive. Studiene rapporterer at ansatte som opplever høye emosjonelle krav i arbeidet har en forhøyet risiko for arbeidsulykker (Johanessen, et al, 2015) og psykiske helseplager (Johanessen et al, 2013). I en studie av legemeldt sykefravær, ble det rapportert om lag 30 prosent høyere risiko for et høyt sykefraværsnivå blant dem som rapporterer høye emosjonelle krav i jobben, sammenliknet med dem som i mindre grad rapporterer slike krav (Aagestad et al, 2014). Emosjonelle krav er mer utbredt blant kvinner enn menn, og er funnet å bidra til å forklare en del av det høyere sykefraværsnivået blant kvinner (Sterud 2014).

Litteratur

Johannessen HA, Tynes T, Sterud T. Effects of occupational role conflict and emotional demands on subsequent psychological distress: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway. Journal of Occupational and Environmental Medicine 2013; 55 (6): 605-613
Johannessen HA, Gravseth HM, Sterud T. Psychosocial factors at work and occupational injuries: A prospective study of the general working population in Norway. American Journal of Industrial Medicine 2015; 58(5): 561-7
Aagestad C et al. Work-related psychosocial risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. Journal of Occupational and Environmental Medicine 2014; 56: 787-793