Arbeidsmiljøet i Norge og EU -en sammenlikning

Formålet med den europeiske arbeidsmiljøundersøkelsen (EWCS) er å overvåke status og trender i arbeidsforholdene og identifisere grupper med særlige arbeidsmiljøutfordringer. I den norske rapporten ser vi på likhetstrekk og forskjeller i arbeidsmiljø og -helse i Norge og EU. Hovedkonklusjonen er at arbeidsforholdene i Norge er gode, sammenliknet med EU, selv om det også i Norge er utfordringer i enkelte yrkes- og næringsgrupper.  

Publikasjoner

Aagestad C, Bjerkan AM, Gravseth HM. Arbeidsmiljøet i Norge og EU -en sammenlikning. STAMI-rapport, Årg 18, nr.3, Oslo: STAMI, 2017.
Aagestad C. Arbeidsmiljøet i Norge og EU -en sammenlikning. STAMI-rapport, Årg 13 nr. 7, Oslo: STAMI, 2012.
Aagestad C, Eiken T. Arbeidsmiljøet i Norge og EU -en sammenlikning. STAMI-rapport, Oslo: STAMI, 2007.
Eurofound. Sixth European Working Conditions Survey - Overview report. 6, Luxembourg: Publications Office of the European Union, 2017.

Utviklingstrekk

Ved å ta utgangspunkt i data fra EWCS i 2005, og i 2015, kan vi sammenlikne utvalgte faktorer i arbeidsmiljøet og hvordan disse har endret seg i Norge i forhold til EU15 og enkeltland i EU. Resultatene av tverrsnittsanalysene viser at andelen som i perioden 2005–2015 rapporterer at arbeidet involverer veldig stramme tidsfrister, har blitt redusert i Norge sammenliknet med EU15, men samtidig har andelen som oppgir at de opplever flere typer samtidige krav til arbeidsutførelsen, økt i Norge. Både i Norge og EU har det vært en positiv utvikling når det gjelder yrkesaktives innflytelse på egen arbeidshverdag (selvbestemmelse) og muligheter for faglig videreutvikling. I perioden 2005–2015 har det vært en signifikant reduksjon i kjemisk eksponering i Norge, mens reduksjonen i fysisk og mekanisk eksponering er mer uttalt i EU15 enn i Norge i denne perioden.

Arbeidstid – familie-/privatliv

Fleksibel og forutsigbar arbeidstid, kortere arbeidsuker og høy forekomst av deltidsarbeid, særlig blant kvinner, er karakteristiske trekk ved det norske arbeidsmarkedet. Alle disse faktorene er fordelaktige for balansen mellom jobb og familie-/privatliv. Om lag ni av ti norske yrkesaktive opplever god balanse mellom arbeid og familie-/privatliv. I EU28 opplever åtte av ti dette.

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø

Arbeidslivet kjennetegnes av endringer som over tid påvirker både arbeidsmåter og arbeidsinnhold samt hvordan folk har det på jobb. Arbeid som kjennetegnes av en god balanse mellom kravene som stilles i jobben, og den enkeltes muligheter til og forutsetninger for å møte disse kravene, har vist seg å være gunstig for helse, trivsel og velvære. Norske yrkesaktive på et overordnet nivå har et balansert forhold mellom kravene som stilles i jobben, og muligheter for å styre egen arbeidshverdag.

Norge er blant de landene som har høyest forekomst av organisatoriske endringer, men er også blant de landene der de yrkesaktive i størst grad oppgir at de deltar i utviklingen av organisasjonen de arbeider i, og i fastsettingen av målene for eget arbeid. Majoriteten av norske yrkesaktive mener at organisasjonen de jobber i, motiverer dem til å gjøre en god jobb. Samtidig så opplever norske yrkesaktive mer truende og ydmykende oppførsel og er mer utsatt for fysisk vold i arbeidet enn EU28-gjennomsnittet.

Mekanisk, fysisk, kjemisk og biologisk arbeidsmiljø

Generelt observeres en liten nedgang eller uendret eksponering for flere kjemiske, fysiske og mekaniske risikofaktorer i arbeidsmiljøet, men denne typen eksponering utgjør fortsatt en betydelig helse- og sikkerhetsrisiko for europeiske yrkesaktive i flere næringer og i enkelte land. 

Jobbkvalitet

Enkelte faktorer i arbeidsmiljøet kan medvirke til sykdom og uførhet, men en rekke studier har dokumentert at det å være i arbeid kan bidra til å forebygge sykdom og fremme god helse. Ved å identifisere faktorer i arbeidsmiljøet som har særlig betydning for produktivitet, helse, trivsel og velvære, kan vi identifisere grupper som er særlig utsatt i dagens arbeidsliv. Eurofound, som fremhever betydningen av jobbkvalitet, aggregerer dataene fra individ- til gruppenivå og deler europeiske sysselsatte inn i fem grupper alt etter hvilken arbeidssituasjon de befinner seg i. Analysene viser at Norge kommer godt ut på nesten samtlige jobbkvalitetsdimensjoner sammenliknet med EU28. I Norge befinner nær 40 prosent av de yrkesaktive seg i en positivt krevende arbeidssituasjon. I EU28 er andelen 22 prosent. 8 prosent av norske yrkesaktive befinner seg i en belastende arbeidssituasjon. I EU28 utgjør denne gruppen 19 prosent av de sysselsatte.

Helse og arbeid

I Norge sier tre av ti at helsen påvirkes positivt av arbeidet. Norske yrkesaktive rapporterer relativt høy grad av mentalt velvære, men både i Norge og i EU rapporterer kvinner gjennomgående lavere nivåer enn menn. Denne forskjellen er spesielt uttalt i Norge. Norske yrkesaktive oppgir også høyere sykefravær og sykenærvær enn yrkesaktive i de fleste europeiske land.