En hovedoppgave for NOA er å beskrive nasjonal status for arbeidsmiljø og arbeidshelse samt utviklingstrender. Dette gjøres ved å utvikle arbeidsmiljø- og helseindikatorer basert på tilrettelagte data fra mange og ulike datakilder, både spørreskjemabaserte og registerbaserte.

Det viktigste kriteriet for utvikling og valg av indikatorer er sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse, dvs. at valgte eksponeringsindikatorer skal ha dokumentert betydning for helsen, og valgte utfallsindikatorer skal helt eller delvis kunne ha sammenheng med risikofaktorer i arbeidsmiljøet. I tillegg er NOAs indikatorer grunngitt i følgende kriterier:

  1. risikoestimatets styrke, dvs. hvor sannsynlig det er at eksponering gir helseutfall i kraft av plager, sykdom og skader
  2. eksponeringsfaktorens forekomst
  3. helseutfallenes alvorlighet 
  4. i hvilken grad forebygging er mulig

En samlet vurdering av disse kriteriene er avgjørende for utvelgelse av indikatorer. Det kan for eksempel være gode grunner til å overvåke en eksponeringsfaktor selv om den er lite utbredt i norsk arbeidsliv, nettopp fordi den er forbundet med svært høy risiko for alvorlig sykdom – for eksempel eksponering for asbest og risiko for brysthinnekreft. Andre arbeidsmiljøfaktorer kan ha stor utbredelse, som lav selvbestemmelse i arbeidssituasjonen, men gi relativ lav risiko for sykdom. Likevel vil det være viktig å overvåke en slik faktor, siden eksponeringsfaktorer som relativt sett gir lav risiko for utvikling av sykdom, likevel kan medføre at en betydelig andel utvikler sykdom grunnet det høye antallet som er eksponert for faktoren. NOAs egen forskningsvirksomhet på representative utvalg av den norske yrkesbefolkningen, annen norsk arbeidsmiljøforskning og internasjonal forskning ligger til grunn for indikatorutviklingen.

I hvilken grad helseplager, sykdom og skader i yrkespopulasjonen kan tilskrives ugunstige faktorer i arbeidsmiljøet, er et helt sentralt spørsmål som ligger til grunn for NOAs utvikling av indikatorer og NOAs arbeidsmiljøovervåking. Som en tilnærming til dette spørsmålet beregner NOA gjennom forskningsvirksomhet tilskrivbar risiko i yrkespopulasjonen, dvs. at en tar hensyn til både hvor stor andel av yrkespopulasjonen som er eksponert for en gitt arbeidsmiljøfaktor, og sannsynligheten for å utvikle sykdom gitt at man er eksponert. Tilskrivbar risiko er et mål som kan brukes for å anslå hvor mye sykdom som kan forebygges ved å redusere forekomsten av arbeidsmiljøfaktoren.