Gå til innhold
Meny

Eksos og brannrøyk

Dieseleksos eller dieselpartikler og røyk fra forbrenning kan forårsake luftveissykdommer, kreft og hjerte- og karsykdom.

Når diesel forbrennes i en motor slippes det ut en blanding av partikler og gasser, avhengig av drivstoffets sammensetning og motorens tekniske innretninger. Luftbårne partikler i dieseleksos og forbrenning av organisk materiale består av et stort antall ultrafine partikler. Disse partiklene kan pustes inn og avsettes langt nede i luftveiene, hvor de kan forårsake vevsskader,  DNA-skader, betennelsesreaksjoner og i verste fall kreft. På grunn av sitt store overflateareal kan partiklene frakte med seg en mengde skadelige stoffer, som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), og små mengder av svovel, nitrater og metaller. Eksponering for dieseleksospartikler er kartlagt ved bruk av elementært karbon som markør for eksponering i petroleumsnæringen, gruvedrift, tunneldrift, på flyplasser, malmtransport,  aluminiumsmelteverk og på kontorer  [1][2][3][4]. Resultatene viser at konsentrasjonen av elementært karbon var høyest ved arbeid i lukkede miljøer som tunneldrift og gruvedrift. I en dansk studie publisert i 2021 ble det sett på sammenhengen mellom yrkeseksponering for dieseleksos, PAH og brystkreft. Studien inkluderte 38 375 kvinner over 70 år med ulike typer brystkreft, identifisert i det danske kreftregisteret. Informasjon om yrkeskarriere ble innhentet for hver person. For brystkreft generelt, ble det ikke funnet å være noen tydelig sammenheng med tidligere eksponering for dieseleksos eller PAH. Yrkeseksponering for dieseleksos økte imidlertid risikoen for østrogenreseptor negative brystsvulster hos kvinner under 50 år [5].

Ved brannslukking blir brannkonstabler utsatt for intens varme, brannrøyk, støv fra bygningsmaterialer, samt ulike gasser og damper. Mange av stoffene de kommer i kontakt med kan være skadelige for helsen, og noen er kreftfremkallende, som for eksempel asbest, benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dioksiner, bly, arsen og akrylamid. Flere studier har vist at brannkonstabler har en noe høyere risiko for enkelte krefttyper sammenlignet med resten av befolkningen [6][7][8]. Det er funnet å være en sammenheng mellom arbeidseksponering som brannkonstabel og mesoteliom og blærekreft. På bakrgrunn av dette er brannslokking og brannkonstabelarbeid klassifisert som kreftframkallende for mennesker av IARC [9].

Det foreligger få data om norske brannkonstablers eksponering og helse. STAMI og Kreftregisteret er derfor i gang med å kartlegge eksponeringen for utvalgte kreftframkallende stoffer i både luft og i biologiske prøver. Nivåer av biopersistente flammehemmere og forbrenningsprodukter hos brannmenn skal sammenlignes med den generelle befolkningen. Dette vil gi informasjon om det faktiske biologiske opptaket via åndedrett og/eller hud, og det vil gi et viktig grunnlag for forståelsen av kreftforekomst. I tillegg er en kohort bestående av norske brannkonstabler (n=3881) studert og linket opp mot Kreftregisteret for å studere nyoppståtte tilfeller av kreft i perioden 1960 – 2018. Resultatene viste at brannkonstabler hadde økt risiko for alle studerte krefttyper. Blant brannkonstabler som startet i jobb før 1950 ble det observert en økt risiko for blærekreft. Økt risiko for mesoteliom og strupekreft ble observert blant brannkonstabler som ble ansatt for over 40 år siden, og som hadde minst 30 års ansiennitet [10].

Les mer Lukk
Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

  1. Rynning, I., Arlt, V. M., Vrbova, K., Neca, J., Rossner, P., Jr., Klema, J., Ulvestad, B., Petersen, E., Skare, O., Haugen, A., Phillips, D. H., Machala, M., Topinka, J., Mollerup, S. Bulky DNA adducts, microRNA profiles, and lipid biomarkers in Norwegian tunnel finishing workers occupationally exposed to diesel exhaust.Occup Environ Med. 2019;76(1):10

  2. Solbu, K., Bakke, B., Friisk, G., Skaugset, N. P. Dieseleksos i arbeidsatmosfæren i norsk olje- og gassindustri – Dagens eksponeringsbilde. Oslo: STAMI-rapport; 2012

  3. Thomassen, Y., Berlinger, B., Ellingsen, D. G., Daae, H. L., Friisk, G., Romanova, N., Skaugset, N. P., Weinbruch, S. Kartlegging av eksponering for dieseleksosartikler i norsk arbeidsliv ved bruk av elementært karbon som markør. Oslo: STAMI-rapport; 2015

  4. Berlinger B, Ellingsen DG, Romanova N, Friisk G, Daae HL, Weinbruch S, Skaugset NP, Thomassen Y Elemental Carbon and Nitrogen Dioxide as Markers of Exposure to Diesel Exhaust in Selected Norwegian Industries.Annals of work exposures and health. 2019;63(3):349

  5. Pedersen, JE, Strandberg-Larsen, K, Andersson, M , Hansen, J Breast cancer among Danish women occupationally exposed to diesel exhaust and polycyclic aromatic hydrocarbons, 1964-2016.Scandinavian Journal of work, environment and health. 2021;47(2):154

  6. Pukkala, E., Martinsen, J. I., Weiderpass, E., Kjaerheim, K., Lynge, E., Tryggvadottir, L., Sparen, P., Demers, P. A. Cancer incidence among firefighters: 45 years of follow-up in five Nordic countries.Occupational and Environmental Medicine. 2014;71(6):398

  7. Daniels, R. D., Bertke, S., Dahm, M. M., Yiin, J. H., Kubale, T. L., Hales, T. R., Baris, D., Zahm, S. H., Beaumont, J. J., Waters, K. M., Pinkerton, L. E. Exposure-response relationships for select cancer and non-cancer health outcomes in a cohort of US firefighters from San Francisco, Chicago and Philadelphia (1950-2009).Occupational and Environmental Medicine. 2015;72(10):699

  8. Hwang, J, Xu, C, Agnew, RJ, Clifton, S, Malone, TR Health Risks of Structural Firefighters from Exposure to Polycyclic Aromatic Hydrocarbons: A Systematic Review and Meta-Analysis.Environmental Research and Public Health. 2021;18(8)

  9. WHO Occupational exposure as a firefighter volume 132. IARC monographs on the identification of carcinogenic hazards to humans.: WHO; 2023: 132

  10. Majerrison, N, Jakobsen, J, Grimsrud, TK, Hansen, J, Martinsen, JI, Nordby, K-C, Veierød, MB, Kjærheim, K Cancer incidence in sites potentially related to occupational exposures: 58 years of follow-up of firefighters in the Norwegian Fire Departments Cohort.Scandinavian Journal of work, environment and health. 2023;48(3):210