Få oversikt: Støv, røyk, gass eller damp i arbeidsluften

I enkelte arbeidsoperasjoner kan arbeidstakerne puste inn høye konsentrasjoner av helseskadelige stoffer som for eksempel støv, røyk, gasser eller mikroorganismer.

Eksponering for støv, røyk, gass og damp forekommer i alle næringer, men det er store variasjoner i hva man utsettes for, samt mengden og frekvensen av eksponeringen. Enkelte typer eksponering kan føre til utvikling av forskjellige sykdommer, hvorav noen kan være svært alvorlige. Eksempler på situasjoner hvor slik eksponering kan oppstå, inkluderer utvinning av råmaterialer, produksjon og bruk av varer, reparasjon og vedlikehold, bygge- og rivearbeid, pleie av dyr og mennesker, håndtering av planter og næringsmidler, samt håndtering og gjenvinning av avfall, avløpsvann og liknende.

De viktigste eksponeringsveiene i arbeidsmiljøsammenheng er innånding og hudkontakt. Opptak kan også skje ved uheldig injeksjon som stikkuhell eller svelging, da ofte relatert til sprut, utilsiktet inntak eller dårlig personlig hygiene i forbindelse med spising og liknende. I hvilken grad eksponering fører til helseskade, avhenger av stoffenes iboende egenskaper, mengden stoff man utsettes for, varigheten av eksponeringen, og hvor stoffene avsettes i kroppen. Hvis gass eller damp inhaleres vil de mest vannløselige gassene avsettes i nesen og øvre luftveier, mens de mindre vannløselige kan trenge dypere ned i lungene. Gasser kan også avsettes på partikler og dermed transporteres dypere ned i luftveiene enn det de ellers ville ha gjort. Ved inhalasjon av partikler er partikkelstørrelse av betydning for hvor de deponeres i luftveiene og tas opp i kroppen. Mindre partikler har en høyere sannsynlighet for å trekkes lenger ned i lungene enn større partikler som avsettes i de øvre luftveiene.

Forskning viser at de aller minste partiklene, såkalt ultrafine partikler eller nanopartikler, kan ha økt toksisitet fordi de har større potensial for akkumulering dypt ned i lungene, og fordi de har lettere for å nå andre organer i kroppen enn større partikler. Vi skiller ofte mellom fabrikkerte nanopartikler, som gir unike egenskaper til et produkt, og ultrafine partikler, som er en uønsket forurensning i for eksempel røyk og avgasser. Det er stor variasjon i disse partiklenes innhold og oppbygning, og fortsatt pågår det mye forskning på skadevirkningene, særlig i luftveier/lunger og i hjerte- og karsystemet^[1][2][3].

Illustrasjonen nedenfor viser det komplekse bildet av hvor kjemiske og biologiske eksponeringer kan forekomme i arbeidsmiljøsammenheng. Dette er vist i ytterste sirkel med eksemplene bygging, produksjon av varer, renovasjon/avløp, håndtering av kroppsvæsker/vev, sanering, overflatebehandling, næringsmiddelhåndtering, kjemikaliehåndtering, utvinning av olje/mineraler, reparasjon/vedlikehold, jordbruk/skogbruk og renhold. De to innerste sirkene viser eksempler på stoffer, materialer og tilstander som kan være av betydning for helse. Innerste sirkel viser partikler, aerosol, bioaerosol, gass, damp, røyk og støv. Midterste sirkel viser sveiserøyk, syrer, løsemidler, lateks, melstøv, trestøv, oljetåke, formaldehyd, mikroorganismer, H2S, eksos, kvarts, isocyanater, benzen, MRSA og asbest.