Passiv røyking

Innånding av tobakksrøyk kan være irriterende for slimhinnene i luftveiene og medføre økt risiko for hjerte- og karsykdom og kreft.

Ved passiv røyking blir man utsatt for de samme helseskadelige stoffene som ved aktiv røyking, om enn i lavere grad. Både røyken som kommer direkte fra sigaretten og den som blir pustet ut igjen er helseskadelig. Røyken irriterer slimhinnene i luftveiene og kan gi luftveisplager med hoste, sår hals og tung pust. Personer med astma har økt risiko for å få astmaanfall hvis de utsettes for tobakksrøyk. Ved eksponering over lang tid, er det en forhøyet risiko for lungekreft og hjerte-karsykdom.

Hovedregelen i tobakkskadeloven ^[1], er at luften i lokaler og transportmidler der allmennheten har adgang, skal være røykfri. Loven gjelder ikke utendørs, i private hjem eller i beboelsesrom i institusjon. Dette kan medføre at hjemmetjenesten og de som arbeider i institusjoner kan blir utsatt for passiv røyking i sitt arbeid. Arbeid på bygge- og anleggsplasser foregår ofte i uteområder, noe som gjøre det vanskeligere å håndheve røykeforbudet.

Målinger av bar- og restaurantarbeidere før og etter røykeforbudet, viser bedre lungefunksjon og mindre totalstøv etter røykeforbudet^[2][3]. I en review artikkel publisert i 2022 ble det funnet å være en sammenheng mellom passiv røyking og kreft i munnhulen, og sammenhengen var størst blant de som hadde vært eksponert for passiv røyk i mer enn 10-15 år ^[4].