Rengjørings- og desinfeksjonsmidler

Hudkontakt med rengjørings- og desinfeksjonsmidler kan gi hudplager og eksem.

Rengjøringsmidler skal fjerne skitt og fett og har ofte irriterende, avfettende, allergiframkallende eller etsende virkninger på huden. I tillegg kan produktene inneholde duftstoffer eller andre tilsetningsstoffer som kan ha allergiframkallende egenskaper.

Tekniske desinfeksjonsmidler brukes til rengjøring av utstyr, inventar og flater og har som hensikt å fjerne mikroorganismer som virus, bakterier og sopp. De brukes for eksempel til desinfeksjon av rom, overflater, industrilokaler og liknende. Desinfeksjonsmidler til bruk på hud og slimhinner er mer vevsvennlige og mindre allergiframkallende, men kan gi uttørring av huden og eksem.

De som jobber med rengjøringsmidler og/eller desinfeksjonsmidler har som regel også hyppig hudkontakt med vann, noe som også kan gi hudirritasjon. Jo lengre tid hendene er våte i løpet av en arbeidsdag, desto høyere er risikoen for eksem. De mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommene er allergisk og irritativ (toksisk) kontakteksem, hvor irritativ kontakteksem er mer vanlig enn allergisk. Disse kan også forekomme samtidig, og være vanskelig å skille fra hverandre. Begge typene kan forårsakes av direkte kontakt mellom huden og et kjemisk stoff.

I en tidligere studie fra STAMI, basert på analyse av paneldata fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, ble det funnet at vann på huden, rengjøringsmidler, varme, tørr luft og organisk støv var risikofaktorer for selvrapporterte hudplager ^[1]. 16 prosent av hudplagene kunne tilskrives disse eksponeringsfaktorene.

Det er viktig å unngå videre eksponering for aktuelle stoffer når hudplager og/eller hudsykdommer opptrer. Eksem kan være svært vanskelig å behandle og kan bli kronisk. Kontakteksem kan følgelig føre til at man i verste fall må slutte i jobben.