Hjemmekontor

Hjemmekontor eller fjernarbeid kan gi økt fleksibilitet og autonomi for mange, men kan også ha negative konsekvenser for arbeidsmiljø og helse.

En oppsummering av forskning fra STAMI ^[1] konkluderer med at det er vanskelig å trekke entydige konklusjoner om hvilke effekter utstrakt bruk av hjemmekontor har for den enkeltes arbeidssituasjon og for arbeidsmiljøet i virksomheten. Dette henger sammen med at det er mange forskjellige faktorer som påvirker hvor godt utstrakt bruk av hjemmekontor fungerer, for eksempel graden av frivillighet, omfang, bolig- og familiesituasjon, arbeidsoppgaver, preferanser og erfaring.

Generelt viser forskningen at muligheten for bruk av hjemmekontor har mange fordeler. For eksempel tyder litteraturen på at hjemmekontor kan gi arbeidstakere mer autonomi og større fleksibilitet til å balansere kravene fra arbeid og privatliv. Samtidig kan hjemmekontor være en kilde til det som omtales som et fleksibilitetsparadoks. Selv om arbeid hjemmefra gir arbeidstakere en opplevelse av økt innflytelse over egen arbeidssituasjon, viser studier at mange kan oppleve at arbeidsmengden og forventningene om at de skal være tilgjengelige for arbeidsgiver, øker. Dette kan igjen ha en negativ effekt på arbeid–familie-balansen hvis det ikke håndteres på en god måte.

Hvordan utstrakt bruk av hjemmekontor påvirker den ansatte, avhenger av flere faktorer, inkludert graden av valgfrihet, type arbeidsoppgaver og graden av samhandling med kollegaer [63, 64]. For det første viser forskningen at frivillighet er en viktig faktor. En hjemmekontorløsning som gjør det mulig å veksle mellom arbeid hjemmefra og arbeid på arbeidsplassen, ser ut til å gi bedre resultater enn å jobbe eksternt mesteparten av uka. For det andre er medbestemmelse og god samhandling med nærmeste leder og kollegaer avgjørende. Dette innebærer at arbeidsgivere og ledere må ha en åpen dialog med de ansatte om hvordan grensene for arbeidstid og arbeidssted skal defineres. Uten slike klare grenser kan arbeidsbelastningen øke, og ansatte kan føle seg presset til å være konstant tilgjengelige, samtidig som de opplever et vedvarende krav om å vise at de er produktive [23, 24].

Forskningslitteraturen peker også på mulige negative konsekvenser ved hjemmekontor dersom dette ikke er organisert på en god måte. For eksempel kan lav fysisk tilstedeværelse over tid påvirke samarbeid, fellesskapsfølelse og ansattes identifikasjon med arbeidsplassen, noe som igjen kan ha negative ringvirkninger for arbeidsmiljøet. Det er også studier som peker på at utstrakt bruk av hjemmekontor, spesielt når det er pålagt og ikke frivillig, kan føre til negative konsekvenser for den ansatte i form av sosial isolasjon og redusert jobbmotivasjon. Dette kan forsterkes dersom man mister tilgang til ressurser, utviklingsmuligheter og støtte fra kollegaer og ledere. Derfor er regelmessige møter, både digitale og fysiske, viktige for å opprettholde samarbeid og fellesskapsfølelse. Til slutt kan mangel på tilpasset kontorutstyr og arbeidsstasjoner hjemme skape teknologiske utfordringer som påvirker arbeidsutførelsen og fører til dårlig ergonomi, noe som igjen kan resultere i muskel- og skjelettplager som rygg- og nakkesmerter.