Ensformig arbeid

Ensformig arbeid har i enkeltstudier blitt knyttet til økt risiko for helseplager og uførhet.

Ensformig arbeid kan forstås både som en subjektiv opplevelse av at arbeidet er ensidig og arbeidsoppgvene gir lite rom for variasjon, og som en beskrivelse av arbeidets organisering – at man utøver én enkelt eller noen få enkle arbeidsoperasjoner som gjentas store deler av dagen.

Det å oppleve jobben som veldig ensformig kan ha en negativ effekt på jobbmotivasjonen og jobbtilfredsheten. Samtidig kan ensformig arbeid og begrensede muligheter for variasjon og pauser øke de mekaniske belastningene i jobber der man utsettes for ugunstige arbeidsstillinger eller tunge arbeidsoperasjoner, noe som kan øke risikoen for muskel- og skjelettplager. Forskningslitteraturen viser at ensformig arbeid kan øke risikoen for ryggplager^[1] og andre typer muskel- og skjelettplager ^[2], samt uførepensjonering^[3]. Ensformig arbeid har også vist seg å øke risikoen for frafall fra arbeidslivet på grunn av helseproblemer i den norske yrkesbefolkningen^[4].