Jobbkrav forstyrrer privatlivet
Balanse mellom jobb og privatliv har betydning for helse, sykefravær og for om man trives og er fornøyd med livet.
Jobb-familie-balanse handler om å finne en balanse mellom både tiden vi har til rådighet og overskuddet vi har til å takle plikter og forventninger på ulike arenaer. En opplevd ubalanse kan f.eks. skyldes at man jobber lange dager, at man bruker mye tid på å tenke på jobben utenfor arbeidstid, eller at arbeidet tar så mye av overskuddet at man ikke orker å gjøre ting i fritiden.
Både lange arbeidsuker og overtid er relatert til økt ubalanse mellom arbeid og privatliv. Motsatt har deltid en sammenheng med redusert arbeid–familie-konflikt, særlig for kvinner. Dessuten vil både familiens samlede arbeidstid, reisevei til og fra jobb og familiesituasjonen kunne virke inn på om man klarer å tilpasse kravene på jobben til privatlivet. Flere studier viser at kvinner og menn som må arbeide utenom standard arbeidstid (kl. 08.00 til 18.00), har større problemer med å kombinere arbeid og familie enn dem som arbeider innenfor normalarbeidsdagen [1].
Fleksibel arbeidstid ser derimot ut til å virke positivt på opplevelsen av arbeid-familie-konflikten, uten at bildet er helt entydig [1]. Fleksibel arbeidstid kan anses som et gode i arbeidslivet fordi det gir mulighet for å tilpasse arbeidstiden etter egne behov. På den andre siden kan fleksibiliteten gjøre det vanskelig å sette klare grenser for når, hvor og hvor mye man skal jobbe.
En relativt ny kunnskapsoppsummering av forskning på sammenhengen mellom jobb–familie-ubalanse og helse konkluderer med at det er en mulig sammenheng mellom jobb-familie-konflikt og økt risiko for dårlig psykisk helse, dårligere selvrapportert helse, og søvnproblemer [2]. Forfatterne peker imidlertid på at det ikke mulig å trekke konklusjoner om hvorvidt det primært er krav i arbeidet, krav knyttet til privatlivet, eller en vekselvirkning mellom de to som forårsaker konflikten og gir opphav til helseproblemene.
Forskningen gir også støtte til antakelsen om at dårlig helse i seg selv kan påvirke opplevelsen av jobb–familie-konflikt [2]. I en annen kunnskapsgjennomgang konkluderte forfatterne med at det er en sannsynlig sammenheng mellom jobb–familie-konflikt og økt risiko for framtidig sykefravær, og at kvinner ser ut til å oppleve jobb-familie-ubalanse i større grad enn menn [3].
Les mer Lukk-
Albertsen, K., Kauooinen, K., Grimsmo, A., Sørensen, B.Aa., Rafnsdottir, G.L., Tomasson, K. Working time arrangements and social consequences – What do we know?. Copenhagen: Nordic Council of Ministers; 2007
-
Borgmann, L. S., Rattay, P., Lampert, T. Health-Related Consequences of Work-Family Conflict From a European Perspective: Results of a Scoping Review.Front Public Health. 2019;7:189
-
Nilsen, W., Skipstein, A., Ostby, K. A., Mykletun, A. Examination of the double burden hypothesis-a systematic review of work-family conflict and sickness absence.Eur J Public Health. 2017;27(3):465