Jobbkrav forstyrrer privatlivet

Balanse mellom jobb og privatliv har betydning for helse, sykefravær og for om man trives og er fornøyd med livet.

Jobb-familie-balanse handler om å finne en balanse mellom både tiden vi har til rådighet og overskuddet vi har til å takle plikter og forventninger på ulike arenaer. En opplevd ubalanse kan f.eks. skyldes at man jobber lange dager, at man bruker mye tid på å tenke på jobben utenfor arbeidstid, eller at arbeidet tar så mye av overskuddet at man ikke orker å gjøre ting i fritiden.

Både lange arbeidsuker og overtid er relatert til økt ubalanse mellom arbeid og privatliv. Motsatt har deltid en sammenheng med redusert arbeid–familie-konflikt, særlig for kvinner. Dessuten vil både familiens samlede arbeidstid, reisevei til og fra jobb og familiesituasjonen kunne virke inn på om man klarer å tilpasse kravene på jobben til privatlivet. Flere studier viser at kvinner og menn som må arbeide utenom standard arbeidstid (kl. 08.00 til 18.00), har større problemer med å kombinere arbeid og familie enn dem som arbeider innenfor normalarbeidsdagen^[1].

Fleksibel arbeidstid ser derimot ut til å virke positivt på opplevelsen av arbeid-familie-konflikten, uten at bildet er helt entydig^[1]. Fleksibel arbeidstid kan anses som et gode i arbeidslivet fordi det gir mulighet for å tilpasse arbeidstiden etter egne behov. På den andre siden kan fleksibiliteten gjøre det vanskelig å sette klare grenser for når, hvor og hvor mye man skal jobbe.

En relativt ny kunnskapsoppsummering av forskning på sammenhengen mellom jobb–familie-ubalanse og helse konkluderer med at det er en mulig sammenheng mellom jobb-familie-konflikt og økt risiko for dårlig psykisk helse, dårligere selvrapportert helse, og søvnproblemer^[2]. Forfatterne peker imidlertid på at det ikke mulig å trekke konklusjoner om hvorvidt det primært er krav i arbeidet, krav knyttet til privatlivet, eller en vekselvirkning mellom de to som forårsaker konflikten og gir opphav til helseproblemene.

Forskningen gir også støtte til antakelsen om at dårlig helse i seg selv kan påvirke opplevelsen av jobb–familie-konflikt^[2]. I en annen kunnskapsgjennomgang konkluderte forfatterne med at det er en sannsynlig sammenheng mellom jobb–familie-konflikt og økt risiko for framtidig sykefravær, og at kvinner ser ut til å oppleve jobb-familie-ubalanse i større grad enn menn^[3].

En studie av den svenske yrkesaktive befolkningen fant en økt risiko for sykefravær i forbindelse med arbeid-familie-konflikt, uavhengig av kjønn^[4]. En nylig studie av norske arbeidstakere viser også at arbeid-familie-konflikt øker risiko for sykefravær, og denne sammenhengen var sterkest hos kvinner^[5]. Det ble også funnet blant norske arbeidstakere at nyoppstått arbeid-familie-konflikt økte risikoen for å utvikle psykiske plager^[6].