Jobbkrav forstyrrer privatlivet

Balanse mellom jobb og privatliv har betydning for helse, sykefravær og for om man trives og er fornøyd med livet.

Jobb-familie-balanse handler om å finne en balanse mellom både tiden vi har til rådighet og overskuddet vi har til å takle plikter og forventninger på ulike arenaer. En opplevd ubalanse kan f.eks. skyldes at man jobber lange dager, at man bruker mye tid på å tenke på jobben utenfor arbeidstid, eller at arbeidet tar så mye av overskuddet at man ikke orker å gjøre ting i fritiden.

I LKU-A 2022 er det stilt flere spørsmål som på ulike vis fanger opp hvordan arbeidslivet påvirker de ansattes privatliv. For det første stilles det spørsmål om hvor ofte arbeidet krever så mye tid eller energi at det har en negativ innvirkning på de ansattes personlige liv. Dette innebærer både en evaluering av hvor ofte de ansatte må ofre privat tid på grunn av jobbkrav, og den subjektive opplevelsen av dette presset. Videre stilles det spørsmål om hvor ofte de ansatte har befunnet seg i situasjoner der de må håndtere arbeidsrelaterte henvendelser i sin egen fritid, i løpet av de siste fire ukene. Det stilles også et oppfølgingsspørsmål om hvorvidt de opplever at arbeidsgiveren forventer at de ansatte skal være tilgjengelige for henvendelser også i fritiden. Dette spørsmålet er spesielt relevant i en tid der teknologien tillater stadig mer fleksible arbeidsformer, som også kan føre til at grensene mellom jobb og privatliv blir stadig mer utydelige. På grunn av endringer i spørsmålsformuleringen er det ikke mulig å se på utviklingen over tid for disse spørsmålene.

Både lange arbeidsuker og overtid kan bidra til ubalanse mellom arbeid og privatliv, mens deltid er vist å kunne redusere arbeid-familie-ubalanse. I tillegg viser forskningen også at faktorer som familiens samlede arbeidstid, reisevei og familiesituasjon påvirke evnen til å balansere jobb og privatliv. Flere studier viser også at arbeid utenom standard arbeidstid (kl. 08.00 til 18.00) oftere gjør det vanskeligere å kombinere arbeid og familie. Fleksibel arbeidstid kan redusere arbeid-familie-konflikt, men det kan også gjøre det utfordrende å sette klare grenser for når, hvor og hvor mye man skal jobbe ^[1].

En kunnskapsoppsummering av forskning på sammenhengen mellom jobb–familie-ubalanse og helse konkluderer med at det er en mulig sammenheng mellom jobb-familie-konflikt og økt risiko for dårlig psykisk helse, dårligere selvrapportert helse, og søvnproblemer^[2]. Forfatterne peker imidlertid på at det ikke mulig å trekke konklusjoner om hvorvidt det primært er krav i arbeidet, krav knyttet til privatlivet, eller en vekselvirkning mellom de to som forårsaker konflikten og gir opphav til helseproblemene.

I en annen kunnskapsgjennomgang konkluderte forfatterne med at det er en sannsynlig sammenheng mellom jobb–familie-konflikt og økt risiko for framtidig sykefravær, og at kvinner ser ut til å oppleve jobb-familie-ubalanse i større grad enn menn^[3]. Tilsvarende viser studier av norske arbeidstakere også at arbeid-familie-konflikt øker risiko for sykefravær, og denne sammenhengen var sterkest hos kvinner^[4]. Det ble også funnet blant norske arbeidstakere at nyoppstått arbeid-familie-konflikt økte risikoen for å utvikle psykiske plager^[5].