Omorganisering

Større omorganiseringsprosesser kan skape usikkerhet og få negative ringvirkninger for arbeidsmiljøet.

For samfunnet og de enkelte virksomhetene kan omstillinger bidra til at ressursene blir brukt mer effektivt, slik at verdiskapningen øker. Omorganiseringer kan være mer eller mindre omfattende og kan bety endrede arbeidsoppgaver og arbeidsmåter, endringer i organisasjonens struktur, eller endringer med hensyn til hvem man jobber med, og hvem man jobber for. En positiv konsekvens av en omorganisering kan være at arbeidet blir bedre organisert og tilrettelagt for arbeidstakerne og for oppgavene som skal utføres. En kunnskapsoppsummering av forskningsfeltet forteller imidlertid at omorganiseringer ofte fører til at de ansatte opplever økt arbeidsmengde, større uforutsigbarhet, redusert selvbestemmelse og autonomi og økt jobbusikkerhet ^[1].

Årsakene til at virksomheter ikke alltid lykkes med større omstillinger og endringsprosesser er sammensatte. En mulig forklaring er at større endringsprosesser kan skape usikkerhet og få negative ringvirkninger for arbeidsmiljøet. I tråd med denne forklaringen viser en kunnskapsgjennomgang på feltet at en klar overvekt av studier finner at omstillinger kan ha negative effekter på både arbeidsmiljø, helse og trivsel ^[2].

To nye studier fra STAMI som er basert på data fra flere norske virksomheter, viser at ansatte i organisasjoner som har gjennomgått større omstillinger, opplever en forverring av arbeidsmiljøet og egen psykiske helse to år etter at endringene på jobb fant sted ^[3][4]. Studiene viser også at ansatte som har opplevd en omorganisering, og som opplever ledelsen som inkluderende, rettferdig og støttende ^[3], eller som opplever at de får tilstrekkelig informasjon og mulighet for medvirkning ^[5], viser mindre grad av usikkerhet, høyere jobbtilfredshet og lavere risiko for helseplager enn ansatte som ikke opplever dette i samme grad.