Sterk støy

Kortvarig og langvarig eksponering for sterk støy kan gi støyskade i form av øresus og nedsatt hørsel.

Støy er et begrep som brukes om uønsket lyd. Lyder som ikke er høye, for eksempel surkling fra et ventilasjonssystem, kan av noen og i visse situasjoner oppleves som plagsomme og dermed være uønsket. Per definisjon er det da også støy, men i en subjektiv forstand. Her omtales i hovedsak det som i mer objektiv forstand er støy, altså lyder med et høyt trykk og som oppleves som sterkt støyende for alle.

Nedsatt hørsel eller øresus kan oppstå umiddelbart etter eksponering for en enkelt intens impulslyd med høyt trykk, eller ved gradvis eksponering for lyder med et for høyt trykknivå over tid. Umiddelbar hørselsskade og øresus kan oppstå ved eksponering for et kortvarig C-veid lydtrykk (impulslyd) på over 130 dB (desibel). Gradvis skade kan oppstå ved stadig eksponering for et A-veid lydtrykk med en middelverdi på minst 85 dB i løpet av en åtte timers arbeidsdag (kontinuerlig lyd). Tap av sensoriske hørselsceller forårsaker og kjennetegner ofte irreversibel skade, mens andre mekanismer er involvert i midlertidig hørselstap og øresus.

Sterk støy kan hindre verbal kommunikasjon på arbeidsplassen, påvirke oppmerksomheten til de ansatte, overdøve fare- og varselsignaler og dermed bidra til å øke risikoen for skader og ulykker ^[1]. Mekanistisk forskning på dyr og mennesker viser at eksponering for sterk støy medfører biologiske endringer i kroppen som går utover det som har med kun hørsel å gjøre ^[2]. I første rekke er det snakk om endringer i det sympatiske nervesystemet sammenfallende med den mye omtalte «fight or flight» responsen eller «stressresponsen», inkludert hormonelle endringer og økt blodtrykk, som en direkte effekt av sterk støy. Det er mulig at det også foreligger en indirekte effekt som er knyttet til den subjektive opplevelsen av støy som plagsomt og trettende, men dette er usikkert. Hyppig og vedvarende aktivering av det sympatiske nervesystemet er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, og sysselsatte utsatt for sterk støy i arbeidet har i flere enkeltstudier fremstått med en økt forekomst av hjerte- og karsykdom. På bakgrunn av dette har WHO/ILO nylig gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang og meta-analyse av relevante humane studier. På næværende tidspunkt er det begrenset eller utilstrekkelig kunnskap for at sterk støy på arbeidsplassen er en risikofaktor for henholdsvis iskemisk hjertesykdom, hypertensjon og hjerneslag ^[3].