Sterk støy

Kortvarig og langvarig eksponering for sterk støy kan gi støyskade i form av øresus og nedsatt hørsel.

Støy er et begrep som brukes om uønsket lyd. Lyder som ikke er høye, for eksempel surkling fra et ventilasjonssystem, kan av noen og i visse situasjoner oppleves som plagsomme og dermed være uønsket. Per definisjon er det da også støy, men i en subjektiv forstand. Her omtales i hovedsak det som i mer objektiv forstand er støy, altså lyder med et høyt trykk og som oppleves som sterkt støyende for alle.

Nedsatt hørsel eller øresus kan oppstå umiddelbart etter eksponering for en enkelt intens impulslyd med høyt trykk, eller ved gradvis eksponering for lyder med et for høyt trykknivå over tid. Umiddelbar hørselsskade og øresus kan oppstå ved eksponering for et kortvarig C-veid lydtrykk (impulslyd) på over 130 dB (desibel). Gradvis skade kan oppstå ved stadig eksponering for et A-veid lydtrykk med en middelverdi på minst 85 dB i løpet av en åtte timers arbeidsdag (kontinuerlig lyd). Tap av sensoriske hørselsceller forårsaker og kjennetegner ofte irreversibel skade, mens andre mekanismer er involvert i midlertidig hørselstap og øresus.

Sterk støy kan også hindre verbal kommunikasjon på arbeidsplassen, påvirke oppmerksomheten til de ansatte, overdøve fare- og varselsignaler og dermed øke risikoen for skader og ulykker ^[1]. Sterk støy kan oppleves som plagsomt og trettende og er assosiert med økt blodtrykk ^[2].