Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som jobber i åpent kontorlandskap

I LKU 2016 ble det for første gang stilt spørsmål om kontorlandskap. Om lag to av tre yrkesaktive jobber på kontor. Totalt oppgir om lag 19 prosent at de arbeider i åpent kontorlandskap og ytterligere 18 prosent har delt kontor. Andelene varierer etter yrke; andelen er størst i yrkene salgsagent/megler og IKT-rådgiver/-tekniker.

Blant dem som jobber i åpent kontorlandskap, oppgir 41 prosent at de deler lokale med tre til ni personer, mens 49 prosent deler med ti eller flere. Blant dem som oppgir delt kontor, deler de fleste lokale med enten én til to personer (44 %) eller tre til ni personer (46 %). Om vi begrenser oss til de som oppgir at de jobber på kontor mer enn halvparten av arbeidstiden, rapporter én av to at de deler kontor med andre. Dette utgjør om lag 20 prosent av alle yrkesaktive, tilsvarende i overkant av en halv million yrkesaktive.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: 

  • Hvor stor del av tiden arbeider du på kontor eller i kontorlandskap? 
  • Har du eget kontor, delt kontor eller kontorlandskap?
  • Hvor mange personer deler du vanligvis [kontor/kontorlandskap] med?

 

Arbeidsmiljørelevans

Kontorlandskap kan være et alternativ ved arbeid som krever løpende kontakt, men forskning tyder på at det fungerer dårligere ved konsentrasjonsarbeid

Selv om det ikke foreligger nasjonale tall som beskriver denne utviklingen, virker det rimelig å anta at et økende antall organisasjoner har gått vekk fra konvensjonelle kontorer med faste arbeidsplasser til flere åpne og transparente kontorer med felles arbeidsplasser. Innføringen av fleksible kontorløsninger gjør det mulig for virksomheter å redusere arealet som brukes til kontorlokaler, ved å øke fleksibiliteten med hensyn til hvordan man utformer og bruker det tilgjengelige arealet, samtidig som man sparer kostnader knyttet til leie og drift. Dette har reist nye arbeidsmiljørelaterte problemstillinger knyttet til regulering av hva som er et tilstrekkelig areal per ansatt, behovet for stillerom, og at landskapet er tilpasset arbeidet som skal utføres.  Støy er rapportert å være et problem for mange som jobber i kontorlandskap (Bakke & Fostervold 2017), og det foreligger mye dokumentasjon på negative helsekonsekvenser av støy (Lie et al 2013).

Kontorlandskap kan være gunstig for arbeidstakere og team med samarbeid som krever løpende kontakt, men forskning tyder på at det fungerer dårligere ved konsentrasjonsarbeid. Et kontorlandskap som er preget av å være åpent og med få muligheter til å skjerme seg fra andre, kan føre til flere forstyrrelser, økt kognitiv belasting, lavere tilfredshet og redusert ytelse og produktivitet (de Croon et al 2005). Enkelte studier har også vist at ansatte som jobber i åpne eller delte kontorlandskap, har høyere sykefravær enn dem som jobber i cellekontorer (Pejtersen et al 2011). Vi vet imidlertid fortsatt lite om hvilke konsekvenser åpne kontorlandskap har for arbeidsmiljø og helse i virksomheter hvor dette har blitt tatt i bruk.

 

Litteratur

Bakke & Fostervold. Kontorlandskap – arbeidsmiljøfaglig veiledning. Helserådet årg. 25, Oslo: Helsebiblioteket.no, 2017.