Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Personer med langvarige helseproblemer og redusert funksjoneven i ulike yrkesgrupper

Blant alle yrkesaktive oppgir om lag 30 prosent at de har en langvarig sykdom eller funksjonshemning, og det tilsvarer om lag 780 000 personer. I alt 8 prosent oppgir at helsetilstanden har begrenset hvor lenge de kan jobbe, og hva slags arbeidsoppgaver de kan utføre. Det vil si at om lag 200 000 personer har en kronisk helsetilstand eller funksjonshemning som begrenser arbeidsevnen.

Andelen som opplever redusert arbeidsevne, er noe større blant kvinner (10 mot 6 % blant menn) og øker med økende alder, fra 5 prosent i de to yngste aldersgruppene (17–34 år) til 10 prosent i de eldste aldersgruppene (45–66 år). Andelen som opplever redusert arbeidsevne, er høyere blant yrkesaktive med grunnskoleutdanning (11 %) enn blant yrkesaktive med mer enn 4 års utdanning på høyskole eller universitet (4 %).

Nivået av oppgitt funksjonbegrensning varierer betydelig mellom yrkesgrupper (fra 11 til 42 %), mens andelen som oppgir at det medfører begrensninger i jobbutførelsen, varierer mellom 0 og 16 prosent.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø:

  • Har du noen langvarige sykdommer eller helseproblemer (sykdommer eller problemer som er sesongbetonte eller kommer og går, og som har varighet av minst seks måneder)?
  • Har du funksjonshemning eller har du plager som følger av skade? Vi tenker også på plager som kommer og går.
  • Vil du si at sykdommen eller funksjonshemningen din begrenser hva slags typearbeidsoppgaver du kan utføre i din jobb eller hvor mye du kan arbeide?

Arbeidsmiljørelevans

Det at man har et helseproblem, betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan arbeide. Hvorvidt man er i stand til å arbeide, bestemmes blant annet av personens egen vurdering av plager, men også kompetanse og yteevne sett i forhold til de kravene arbeidet stiller.

Det er godt dokumentert at spesifikke forhold i arbeidssituasjonen har stor betydning for helsen, både for sykdom og subjektive helseplager som for eksempel muskel- og skjelettsmerter. Slike arbeidsfaktorer vil også spille inn med tanke på i hvilken grad helseproblemet påvirker arbeidsevnen.  På spørsmålet om de har fått noen tilpasninger i sin arbeidssituasjon av hensyn til funksjonshemningen svarer 56 prosent av de ansatte bekreftende. Det kan være endringer i arbeidsoppgavene, arbeidstiden eller fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (SSB, 2016)

Redusert funksjonsevne eller funksjonshemning er i AKU definert ved at den spurte selv vurderer det slik at han eller hun har fysiske eller psykiske helseproblemer av mer varig karakter (seks måneder eller mer), som kan medføre begrensninger i hverdagen (Funksjonshemmede, arbeidskraftundersøkelsen, SSB).

Om lag 18 prosent av befolkningen i alderen 15–66 år oppga i 2016 å ha en funksjonshemning. Det tilsvarer om lag 630 000 personer. Til sammen var 282 000 funksjonshemmede i arbeid i 2016, noe som tilsvarer om lag 44 prosent. Om lag seks av ti sysselsatte med redusert funksjonsevne oppga at funksjonshemningen oppstod før de begynte i nåværende jobb. Uavhengig av når funksjonshemningen oppstod, oppga om lag én av to at de har fått én eller flere tilpasninger i arbeidssituasjonen. Andelen funksjonshemmede i arbeid basert på AKU har ligget mellom 41 og 44 prosent den siste 5-årsperioden.

Blant personer med funksjonshemning var sysselsettingen om lag 30 prosent lavere enn i hele yrkesbefolkningen (44 % i aldersgruppen 15–66 år mot 73 % i hele befolkningen). Forskjellen mellom hvor mange som er yrkesaktive blant funksjonshemmede og befolkningen totalt, er minst blant de yngste. I alderen 15– 24 år er differansen 13 prosentpoeng, mens den er størst (34 prosentpoeng) i aldersgruppen 40–54 år. Blant de eldste, det vil si i aldersgruppen 60–66 år, er differansen noe lavere, 30 prosentpoeng.   

Andelen med deltidsjobb er vesentlig høyere blant personer med funksjonshemning enn blant de sysselsatte totalt. I 2016 var 43 prosent av de sysselsatte funksjonshemmede deltidsarbeidende, mot 25 prosent av de sysselsatte i alt (FIG 2.10). Andelen sysselsatte med funksjonshemning som jobbet deltid, var 25 prosent blant menn og 61 prosent blant kvinner. Tilsvarende tall blant alle sysselsatte var 14 og 35 prosent.

Av de 349 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det 85 000, eller 24 prosent, som uttrykte ønske om arbeid i andre kvartal i 2016. Ikke alle som ønsker arbeid, blir regnet som arbeidsledige. Betingelser som aktiv søking og rask tilgjengelighet på arbeidsmarkedet må være oppfylt. Av de 85 000 funksjonshemmede med ønske om arbeid ble 25 000 (18 %) klassifisert som arbeidsledige. Andelen med ønske om arbeid blant funksjonshemmede har ligget på om lag samme nivå siden SSB begynte å kartlegge dette i 2002.