Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figuren viser utvikling av antall sysselsatte etter næringsgruppe

Sysselsettingens fordeling etter næring har endret seg betydelig de siste tiårene. 

Tre av fire jobber nå i det som gjerne omtales som tjenesteytende sektor. Samlet sett har sysselsettingen i tertiærnæringene eller de tjenesteytende næringene vokst fra 750 000 på begynnelsen av 1960-tallet til dagens 2 100 000, noe som utgjør vel 77 prosent av alle sysselsatte. Denne sektoren består av mange og svært ulike næringer, som for eksempel varehandel, hotell og restaurant, transport, finansielle tjenester og turisme. Men den største tjenesteytende sektoren er likevel offentlig forvaltning – det vil si kommunal og statlig forvaltning – med sosiale tjenester, helsevesen, undervisning og administrasjon

Sekundærnæringene (industri og bergverksdrift, oljeutvinning, bygg og anlegg og kraft- og vannforsyning) har om lag like mange sysselsatte i dag som for 40 år siden og sysselsetter i dag ca 550 000 personer. Relativt sett er det imidlertid langt færre sysselsatte i næringen enn for 40 år siden. Fra å utgjøre nesten en tredjedel av alle sysselsatte frem til omkring 1970 utgjør sekundærnæringene i dag om lag 20 prosent.

Sysselsettingen i primærnæringene er kraftig redusert i samme tidsperiode. I 1950 var over 20 prosent sysselsatt i jordbruk – i 2015 er andelen under 2 prosent. Av figuren ser vi at det var over 200 000 sysselsatte i primærnæringen i 1970, i dag er antallet sysselsatte ca. 70000.

Arbeidsmiljørelevans

Sysselsettingen i ulike næringer har endret seg betydelig de siste tiårene. I et arbeidsmiljøperspektiv har disse endringene i næringsstrukturen interessante implikasjoner.

Økt sysselsetting innenfor tjenesteytende sektor innebærer relativt sett at færre arbeidere blir utsatt for farlige kjemiske stoffer og hardt fysisk arbeid, samtidig som det er stadig flere som utfører arbeidet i direkte kontakt med kunder og brukere. Tjenesteytende oppgaver og større kundeorientering kjennetegner nå arbeidshverdagen for mange, noe som gjør at personlige egenskaper og sosiale ferdigheter kan bli konkurransefortrinn i mange virksomheter. Samtidig har kravene om mestring, engasjement og involvering økt. Økningen i antall ansatte i offentlig pleie- og omsorgssektor og i bygg og anlegg har imidlertid samtidig bidratt til en økning av kvinnelige yrkesaktive med fysisk tungt arbeid i de tjenesteytende næringene. Høy kompetanse antas å bli enda viktigere framover på grunn av den teknologiske utviklingen og automatisering. Vi kan få et arbeidsmarked med økt etterspørsel etter kompetanse som forutsetter lange utdanningsforløp, og lavere etterspørsel etter personer med lave kvalifikasjoner