Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomst av IA-avtale

Om lag 53 prosent av de spurte i Levekårsundersøkelsen arbeidsmiljø i 2016 oppgir at de er ansatt i en bedrift som har IA-avtale. Dette tilsvarer ca 1,3 millioner arbeidstakere. 26 prosent oppgir at bedriften ikke har IA-avtale, mens de resterende 21 prosent ikke vet.

Noe flere kvinner enn menn oppgir at de er ansatt i en bedrift med IA-avtale, og forekomsten øker jevnt med alder. Det er også store forskjeller mellom ulike sektorer og næringer. Forekomsten er svært høy i offentlig sektor, særlig innen administrasjon/trygd, forsvar/sikkerhet/utenrikssaker, sykehustjenester og undervisning. I disse næringene oppgir 72–91 prosent av de spurte at deres bedrift har en IA-avtale. I tråd med dette øker også forekomsten jevnt med økende bedriftsstørrelse. Næringer med lavest forekomst av IA-avtale er jordbruk/skogbruk/fiske, overnatting/servering og varehandel/reparasjon av motorvogner. Her er forekomsten 25–33 prosent.

 

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Har bedriften avtale om inkluderende arbeidsliv, såkalt IA-avtale?

Arbeidsmiljørelevans

I 2001 ble intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) inngått mellom partene i arbeidslivet (myndighetene og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene). IA-avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalen har videre tre delmål: 1) redusere sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i 2. kvartal 2001, 2) hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og 3) øke forventet yrkesaktivitet etter 50 år med 12 måneder sammenlignet med nivået i 2009.

IA-målene evalueres årlig og presenteres i en rapport utarbeidet av en partssammensatt arbeidsgruppe, Faggruppen for IA-avtalen. STAMI er representert i denne gruppen.

Når det overordnede målet skal vurderes, legges utviklingen i sysselsettingsandelen for personer i yrkesaktiv alder og mottak av helserelaterte ytelser til grunn. I 2017 rapporteres det at sysselsettingsandelen er 2 ½ prosentpoeng lavere enn i 2001. Dette skyldes primært at sysselsettingsandelen blant unge har avtatt, flere eldre, høy innvandring og lavere produktivitet i petroleumssektoren. Når det gjelder delmål 1, har sykefraværsprosenten blitt redusert med 9,7 prosent i perioden 2001–2017, og dermed gjenstår en reduksjon på ytterligere 10 prosent før IA-målet er nådd. Når det gjelder delmål 2 viser tallene at andelen sysselsatte funksjonshemmede har holdt seg nokså stabil fra undersøkelsen (AKUs årlige tilleggsundersøkelse) ble etablert i 2006 og fram til i dag. Det har kun skjedd små endringer over tid, og disse ligger stort sett innenfor feilmarginen. Utviklingen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og overganger til arbeid og uføretrygd viser også relativt små endringer de siste årene. Dette viser at vi fortsatt ikke har oppnådd avtalens delmål 2 om å hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne Når det gjelder delmål 3 viser tallene for 2017 at indikatoren har økt med ett årsverk fra 2009. Delmål 3 i IA-avtalen er dermed nådd allerede ett år før avtaleperioden utløper. En 50-åring kan nå forventes å ha 11,9 gjenstående årsverk i arbeidslivet.

I inneværende avtaleperiode (2014–2018) er arbeidsmiljøet løftet fram i IA-avtalens overordnede mål. Arbeidsmiljøet vurderes som godt i internasjonale sammenlikninger, selv om det er utfordringer i enkelte yrkesgrupper i helse- og sosialsektoren og i bygge- og anleggsvirksomhet – utfordringer som kan forebygges. I det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet er det viktig å identifisere risikofaktorer for helseplager, sykefravær og uførhet for å hindre frafall fra arbeidslivet. En rekke studier fra STAMI har bidratt til å identifisere risikofaktorer i arbeidsmiljøet, men også beskyttende faktorer med særskilt betydning for et inkluderende arbeidsliv (Finne et al 2014, Christensen & Knardahl 2010, Christensen & Knardahl 2012). Et ytterligere fokus på primærforebygging i IA-arbeidet, det vil si å jobbe forebyggende med arbeidsmiljøforhold med dokumentert betydning for helse, trivsel og mestring, vil kunne bidra ytterligere til at målene i IA-avtalen nås.

Det er blitt presisert etter evalueringen av den forrige IA-avtalen, og ikke minst i underveisvurderingen av den løpende avtalen, at det er behov for et enda tydeligere fokus på det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Like fullt mangler det kunnskap om hvordan IA-virksomheter konkret prioriterer det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, og likeledes om hvordan arbeidsmiljøutviklingen i slike virksomheter har vært over tid. Det er en alvorlig kunnskapsmangel, gitt det tiltagende økte fokus som arbeidsmiljøforhold er gitt i IA-avtalene over tid.

Et supplement til selvrapporterte data fra levekårsundersøkelsen er NAV-baserte registerdata over virksomheter og sysselsatte med IA-avtale. I perioden 2012–2017 viser registerdataene at andelen sysselsatte med IA-avtale er stabil på rundt 57–58 prosent. I 2017 er andelen 58 prosent, og det utgjør snaut 1,6 millioner arbeidstakere. Andelen sysselsatte med IA-avtale er noe høyere i registerdataene enn i de selvrapporterte dataene (53 %). Likevel er tallene rimelig konsistente, og det kan tolkes som om at de aller fleste som jobber i en virksomhet med IA-avtale, er klar over dette.

De samme registerdataene viser at andelen virksomheter med IA-avtale har økt med om lag tre prosentpoeng i perioden 2012–2017, fra 26 til 29 prosent. Dette har imidlertid ikke påvirket gjennomsnittet for andelen sysselsatte med IA-avtale, og det kan dermed tyde på at det i all hovedsak er mindre virksomheter med færre sysselsatte som har blitt tilknyttet IA-avtalen i denne perioden.

Litteratur

Faggruppen for IA-avtalen. Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2018, Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet, 2018.
Oppfølgingsgruppen for IA-avtalen. IA-avtalen 2014-2018 – Underveisvurdering. Rapport, Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet, 2016.