Eksporter graf Om grafen

Om grafen

Arbeidsmiljøprofil for fylker og regioner

Figuren viser hvordan yrkesaktive i ulike fylker og regioner rapporterer eksponeringsfaktorer, arbeidsskader, helseplager og sykefravær sammenlignet med gjennomsnittet for alle yrkesaktive. Dette gir et oversiktsbilde, eller en arbeidsmiljøprofil, over utfordringene i norsk arbeidsliv for det enkelte fylket eller regionen. Sammenlikningen er gitt som en relativ risiko (RR) med gjennomsnitt = 1. Verdier større enn 1 tilsvarer en økt risiko, og RR mindre enn 1 tilsvarer en redusert risiko. For eksempel er RR = 2 dobbel risiko og 0,5 halvert risiko. Hvis tallverdi ikke er oppgitt, betyr det at verdien er sensurert på grunn av for få respondenter i datautvalget.

Vi rapporterer på fylker og en sammenstilling av fylker til Arbeidstilsynets regioner. Ønsket gruppeinndeling velges i faneblad og deretter i oransje felt over figuren.

Arbeidsmiljøfaktorene (grønne søyler) er valgt ut på bakgrunn av deres betydning for helse. De lyseblå søylene viser helseplager totalt, mens de mørkeste blå søylene viser hvorvidt de yrkesaktive tilskriver arbeidet som helt eller delvis årsaken til plagen. Tilsvarende for sykefravær viser den mørkeste lillafargen helt eller delvis arbeidsrelatert sykefravær. For mer informasjon om hver faktor, benytt søk eller se i vår temaoversikt over arbeidsmiljøindikatorer.

Arbeidsmiljørelevans

En sammenstilling av arbeidsmiljøeksponeringer og helseplager kan gi en indikasjon på hvilke fylker og regioner som har særlige utfordringer, enten de er knyttet til arbeidsmiljø, helse eller begge aspekter. Fremstillingen gir ikke nødvendigvis hele bildet av situasjonen, og resultatet vil nødvendigvis påvirkes av hvilke faktorer som har blitt målt og lagt til grunn. Det kan finnes både alvorlige og utbredte problemer i en del fylker og regioner som ikke kommer frem, og det kan være undergrupper som kan være betydelig mindre eller mer utsatt.

Forekomsten av enkelte eksponeringer i arbeidsmiljøet kan være lav, men slike eksponeringer kan til gjengjeld gi særlig høy risiko for sykdom. Et eksempel kan være eksponering for asbest og risikoen for lungehinnekreft. Forekomsten av andre eksponeringer kan være høy, men til gjengjeld gi relativt lav risiko for sykdom. Et eksempel kan være psykososiale faktorer som lav selvbestemmelse i arbeidssituasjonen og risikoen for å utvikle depresjon. Tilsynelatende kan det fremstå som viktigst å forebygge de eksponeringene som gir høyest risiko for sykdom. Imidlertid vil høyt forekommende eksponeringer med lav risiko for sykdom gi langt flere syke, fordi eksponeringene rammer et høyt antall personer. Det er derfor viktig å ta hensyn til både eksponeringenes utbredelse og den sykdomsrisiko som er knyttet til eksponeringene i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Tilskrivbar risiko er et estimat som tar hensyn til både eksponeringens forekomst og risikoen for helseskade. NOA bruker slike estimater for å beskrive arbeidsrelatert helserisiko i et overvåkingsperspektiv.

Et viktig forbehold i denne sammenstillingen av informasjon om eksponering og helseeffekter er at den ikke er egnet til å si noe sikkert om mulige årsakssammenhenger mellom de påvirkninger og helseplager det er spurt om. For å vurdere årsakssammenhenger bør mål på belastning og mål på helseplager samles inn fra uavhengige kilder og på forskjellig tidspunkt, fordi belastende miljøfaktorer og kroppslige eller psykiske plager gjensidig kan påvirke måten disse forholdene rapporteres på.