Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomst av arbeidsskadedødsfall

Trendfiguren viser registrerte arbeidsskadedødsfall hos de fire tilsynsmyndighetene i perioden 2006–2017. Totalt antall dødsfall varierer, men ligger totalt sett i området mellom 40 og 60 tilfeller. I 2017 var tallet 40. Dette er en liten oppgang fra året før, men man kan ane en nedadgående trend de siste 4–5 årene. I 2011 hadde 11 av dødsfallene tilknytning til terrorhandlingene 22. juli. Det er også verd å merke seg at det i perioden kun har vært 4 dødsfall innenfor Petroleumstilsynets tilsynsområde. I figuren er ikke de omkomne passasjerene i Turøy-ulykken i 2016 inkludert, da disse var på vei hjem fra arbeid, og per definisjon ikke i arbeid på ulykkestidspunktet. Besetningsmedlemmene er tatt med som dødsfall innenfor Luftfartstilsynets tilsynsområde.

Næringsfiguren viser risikoen for dødsfall i ulike næringer i Norge, målt som antall døde etter arbeidsskader per 100 millioner arbeidstimer i perioden 2014–2017. Gjennomsnittsrisikoen for alle næringer er 1,0 dødsfall per 100 millioner arbeidstimer. Risikoen innenfor fiskerinæringen er nær femten ganger høyere enn gjennomsnittet. Dødsrisikoen er relativt høy også innenfor bergverksdrift og jordbruk/skogbruk, deretter følger transport/lagring og skipsfart. I alt var det 163 arbeidsskadedødsfall i perioden, en nedgang fra henholdsvis 232 og 229 i de to foregående 4-årsperiodene.

Arbeidsmiljørelevans

Et arbeidsskadedødsfall blir definert som en arbeidsskade som fører til at den skadde dør innen ett år etter at ulykken skjedde. Dette er en viktig indikator for risikonivået i arbeidslivet

De fire tilsynsmyndighetene Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Luftfartstilsynet registrerer arbeidsskadedødsfall blant ansatte med norskregistrerte arbeidsgivere, uavhengig av om den omkomne er bosatt i landet eller ikke, innenfor sine respektive tilsynsområder. Disse registreringene er basert på meldinger i henhold til arbeidsmiljølovens § 5-2. Der heter det at dersom arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet ved en arbeidsulykke, skal arbeidsgiver straks og på hurtigst mulig måte varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet.

I et langsiktig perspektiv, det vil si hvis vi ser flere tiår tilbake, har det vært en klar nedgang i antall arbeidsskadedødsfall. På 1970-tallet var det rundt 100 arbeidsskadedødsfall årlig innenfor Arbeidstilsynets tilsynsområde. På den tiden var også tallet på sysselsatte langt lavere enn i dag. Etter noen år med tilsynelatende utflating på begynnelsen av 2000-tallet har vi i de senere årene igjen sett nedgang i ulykkestallet. Samme positive utvikling observeres imidlertid ikke blant utenlandske arbeidstakere (Kompass Tema Nr 1 2018). Den midlertidige utflatingen tidlig på 2000-tallet kan bl.a. skyldes at man i denne perioden fikk en bedre registrering av arbeidsskadedødsfall, blant annet gjennom systematisk medieovervåkning.

Om lag én av tre (41 av 129 i perioden 2014–2017) som omkommer i landbasert arbeidsliv (det vil si Arbeidstilsynets tilsynsområde), er utenlandske arbeidstakere. Dette innebærer en klart høyere risiko enn norske arbeidstakere. Dette er også tidligere dokumentert i en rapport fra Arbeidstilsynet (Kompass Tema Nr 2 2012). Utenlandske arbeidstakere utgjør en økende andel av de som omkommer i arbeidsskadedødsfall.

Det er nesten bare menn som omkommer i arbeidsulykker. Arbeidstilsynet gjorde i 2015 en egen analyse av arbeidsskadedødsfallene i perioden 2009–2014 (Kompass Tema Nr 3 2015). Innenfor Arbeidstilsynets tilsynsområde var kun 9 prosent av de omkomne kvinner (23 av 268) i denne perioden. Kvinner omkommer i hovedsak ikke i klassiske arbeidsulykker. Majoriteten av kvinnedødsfallene i perioden (ca. 80 %) hadde tilknytning til vold/terror eller transportulykker. Av de 11 arbeidsskadedødsfallene 22. juli 2011 gjaldt 7 kvinner. Gjennomsnittsalderen for de omkomne var ca. 45 år, med et spenn på 18 til 82 år. Arbeidsskadedødsfall har typisk en overrisiko i aldersgruppen over 55 år. Jordbruk skiller seg ut som en næring med en høy andel eldre omkomne (35 % er over 65 år).

Analyser av registreringen av dødsulykker i Norge har vist at det er mangler ved rapporteringen (Wergeland et al 2009; Wergeland et al 2016). Arbeidstilsynets dødsårsaksstatistikk har utfordringer knyttet til manglende innmelding fra arbeidsgiver, og underrapporteringen gjelder særlig dødsfall etter veitrafikk-/transportulykker. En sentral årsak til det kan være at mange slike dødsfall blir vurdert som trafikkdødsfall og ikke også som arbeidsskadedødsfall. Det kan medføre at bakenforliggende årsaker som kan knyttes til arbeidet, for eksempel trøtthet etter lang arbeidstid, blir undervurdert som ulykkesårsak. Arbeidstilsynet har imidlertid blant annet gjennom systematisk medieovervåking lagt vekt på å forbedre registerets kompletthet, særlig med tanke på transportulykker. Det antas derfor at komplettheten er høyere enn tidligere, noe som imidlertid ikke er dokumentert. Man har også en utfordring knyttet til personer som ikke omkommer umiddelbart i ulykken. Som nevnt skal dødsfall innen ett år registreres som arbeidsskadedødsfall. Også Dødsårsaksregisteret har en betydelig underregistrering av arbeidsskadedødsfall. En nasjonal samordning av eksisterende kilder kan gi bedre estimater for forekomst og risiko etter næring.

Arbeidstilsynet har gjort egne analyser av arbeidsskadedødsfallene i de fire næringene med flest antall dødsfall innenfor eget tilsynsområde: bygg og anlegg, industri, landbruk og transport (Kompass Tema Nr 3 2015). Analysene viser at avvikssituasjoner som vedlikeholdsarbeid, feilsøking, reparasjon og liknende er involvert i en stor andel av ulykkene. Slike arbeidsoperasjoner gjøres mer sjelden, ofte av personer som ikke jobber med den spesifikke maskinen eller utstyret til vanlig, og slike arbeidsoperasjoner er oftest avgrenset i tid. Mange ulykker både i industri og jordbruk skjer i forbindelse med slikt arbeid. Også innenfor bygg og anlegg skjer flere ulykker som følge av avvikssituasjoner, for eksempel fordi man må gjøre noe ekstra, eller fordi man må gjøre ting på en annen måte enn planlagt. Kjøretøy er også involvert i mange arbeidsskadedødsfall i alle disse næringene. Store kjøretøy er involvert i nesten alle anleggsulykkene, og andelen er stor også innenfor transport og jordbruk. Analysene viser videre at det ofte er menneskelige feil blant de utløsende årsaksforholdene. De bakenforliggende årsakene er imidlertid i hovedsak organisatoriske og tekniske. Mangelfull eller manglende risikovurdering/planlegging og manglende barrierer er forhold som utpeker seg i flere næringer. Større fokus på barrierer og barrierestyring, bedre risikovurderinger og mer fokus på avvikssituasjoner er forhold som bør prioriteres skal man redusere risikoen for arbeidsskadedødsfall.

 

Litteratur

-. Risiko for arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet. Kompass Tema Nr 1/2018, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2018.
Winge S. Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere. Kompass Tema nr 2 2012, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2012.
Mostue BA, Søberg M, Winge S. Arbeidsskadedødsfall i Norge. Utviklingstrekk 2009-2014 og analyse av årsakssammenhenger i fire næringer. KOMPASS Tema nr. 3 2015, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2015.
Wergeland E, Gjertsen F, Lund J. Arbeidsskadedødsfall blir underrapportert. Tidsskrift for Den norske legeforening 2009; 129: 981-986
Wergeland E, Gjertsen F, Lund J. Mangelfull overvåking av skadedødsfall i norsk arbeidsliv. Norsk Epidemiologi 2016; 26: 117-123